Det er en del av meg jeg aldri egentlig helt har delt med noen, det er perioden i livet mitt frem til sjette klasse. Jeg har vært flink til å sperre den inn i meg helt frem til nå, men etter en god prat med Kristin Oudmayer som skriver boken mobbeboken – bestemte jeg meg for at jeg ville dele historien min i boken hennes.

Det er altfor mange mennesker som hver dag opplever å bli mobbet, det er et reelt samfunnsproblem og desverre føler mange det er litt tabu å snakke om. Har derfor innsett at det er viktig å snakke om og det har motivere meg til å dele min historie, først her på bloggen – for så å komme i mobbeboken til Kristin når den kommer ut.

Dette er litt rart å skrive om og ganske skummelt om, fordi mange av vennene jeg har i dag er de samme personene som gjorde meg så vondt når jeg var mindre.

Selve mobbingen startet i første klasse, jeg har alltid vært litt overvektig og det var slik det begynte. Det hele startet med små kommentarer og stygge kallenavn fra en person, gjerne så offentlig som mulig. Jeg husker at de første gangene tok jeg meg ikke nær av det i det hele tatt, men litt etter litt ble jeg mer og mer usikker på meg selv og ting sank sakte inn. Jeg ble mer usikker på meg selv og fikk store problemer når vi feks skulle ha gym eller svømming. Det å vise kroppen min offentlig når jeg visste at ting ble kommentert gjorde veldig vondt, og jeg prøve å kompensere med å skjule meg bak både t-skjorter i bading eller ekstra store klær i gymmen. Men det første til enda større fokus på meg og når dusjingen kom ble jeg alltid latterliggjort, selvom jeg alltid kom sist inn i dusjen og kun dusjet et par sekunder. Jeg husker det var en veldig vond tid.

Skolen jeg gikk på er veldig liten med den gang kun rundt 30 elever og 6-7 lærere. med andre ord et sted man ikke kunne gjemme seg unna og et sted hvor alle kjente alle. Og ting spredde seg raskt fra en enkelt person til flere, gjerne samtidig.

Min mor og far ble skilt når jeg var 3 år av grunner jeg ikke vil gå inn på her, men dette påvirket meg på flere nivåer. Jeg satt inne med mye sinne og frustrasjon og det vokste seg en stor sort klump inni meg som jeg slåss hardt for at ikke skulle komme ut allerede som svært ung.

Når jeg nå ble satt inn i vanskelige situasjoner der jeg ble presset og usikker klarte jeg ikke lenger skjule min sinne og frustrasjon. Det endte ofte opp med slåsskamp og såkalte raseriutbrudd hvor jeg var helt ute av kontroll. Jeg grein, sparket, slo og var helt fra meg – jeg husker jeg skammet meg veldig hver gang jeg fik slike “utbrudd”.

Det at jeg reagerte såpass sterkt etterhvert hver gang jeg mobbet fungerte bare som “bensin på bålet” til mobberene. Det hele ble til en nesten daglig rutine hvor de nesten konkurrerte om å få meg til å miste besinnelsen.

Det tok ihvertfall 3-4 år før lærerene begynte å innse hva som foregikk både på og utenfor skolen. Jeg husker en av gangene jeg kom inn til rektor fordi jeg hadde hatt en av mine utbrudd og hvor jeg endelig turte å fortelle hva som hadde ført til det. Jeg fortalte i detalj hva jeg ble kalt, hva som ble sagt til meg og klarte på en eller annen måte å formidle all smerten, usikkerheten og sinne jeg satt inne med. Han ble en av mine største støttespillere frem til sjette klasse, selv om det tok lang tid fra de innså “problemet” til konkrete grep ble gjort.

Det første de prøvde å gjøre var å informere om at mobbing ikke var snilt. Vi gjorde forskjellige aktiviteter og fikk fortalte historier som skulle få oss til å tenke over dette med mobbing og hva slags konsekvenser det kunne få. Det ble aldri nevnt noen navn, men alle visste at det var meg de snakket om når de nevnte mobbeofre. Dessverre førte aldri slik informering til noen forbedring av min situasjon.

Jeg fikk også mye oppfølging av både rektor og også etterhvert en barnepsykolog som skulle få meg til å ikke miste besinnelsen min så raskt. Den fokusen jeg fikk var både positiv og negativ når jeg nå tenker over det. På en måte lærte jeg å bli reflekterende (noe jeg drar god nytte av nå), men det førte også at jeg følte meg enda mer som et offer. Dette gjorde at jeg kunne unnskylde meg med å raskere miste besinnelsen og gjøre ting som andre barn ikke fikk lov til, jeg var jo tross alt et offer.

Jeg mener at både skolen og min mor gjorde alt riktig i forhold til oppfølging, ihvertfall hva som var vanlig å gjøre i slike situasjoner. Men tror at de fleste slike metoder ofte har feil fokus, ihvertfall i mitt tilfelle, jeg ble gjort til et offer og av den grunn mistet jeg mye selvtilliten min. Noe jeg mener er svært viktig å ha hvis man er i situasjoner hvor man fort kan bli usikker og redd.

Det var verken skolen, min mor eller mobberene som gjorde at mobbingen sluttet. Når jeg gikk ut av sjette klasse hadde jeg et kraftig oppgjør med meg selv, jeg var lei av å være et offer. Etter mitt lille oppgjør med meg selv økte selvtilliten betraktelig, og jeg mistet ikke lenger besinnelsen. Dette la mobberene med en gang merke til og veldig raskt var det ikke så morsomt å mobbe meg lenger. Noe som igjen forsterket selvtilliten min og ga meg en indre ro – jeg var rett og slett i balanse.

Dette igjen førte frem til at jeg turte å være litt anderledes, jeg turte og satse, det var ikke noe problem og jeg dreit meg ut.

Jeg tror mye av dette har ført til min suksess i forhold business. Det at jeg har en høy selvtillit og ikke bryr meg om hva folk tenker og sier om meg, gjør at jeg tør å satse og gå litt lenger enn mange. Det å stå alene ovenfor store utfordringer er noe jeg da har blitt vant med og lært meg å takle.

Det har vært overraskende vondt å dele dette, men håper at dette innlegget kan motivere mennesker som nå har det vondt til å innse at det er ikke dem det er noe galt med.

Selv om mye av oppveksten min har vært vond, har den formet meg som person slik jeg er nå. Livet mitt nå er både vakkert, fylt med masse glede og nydelige mennesker.

Hva er din historie? Har du blitt mobbet?

119 thoughts on “Jeg ble mobbet

  1. Det er derfor meg og deg alltid har hatt ett veldig godt bånd, vi har på en måte tatt ett oppgjør med oss selv, og bestemt oss for å faktisk være oss selv. Jeg tror at den som ler sist, ler best.

  2. Det er derfor meg og deg alltid har hatt ett veldig godt bånd, vi har på en måte tatt ett oppgjør med oss selv, og bestemt oss for å faktisk være oss selv. Jeg tror at den som ler sist, ler best.

  3. Kjære Thomas!

    Tusen takk for at du finnes og for at du er så modig og trygg at du tør dele historien din både her og senere i boken. Du er et godt forbilde for mange og jeg setter enormt stor pris på engasjementet ditt!

    Jeg er rett og slett stolt 🙂

  4. Kjære Thomas!

    Tusen takk for at du finnes og for at du er så modig og trygg at du tør dele historien din både her og senere i boken. Du er et godt forbilde for mange og jeg setter enormt stor pris på engasjementet ditt!

    Jeg er rett og slett stolt 🙂

  5. Tusen takk for et veldig fint innlegg!

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette du skriver om å miste besinnelsen, og hvordan dette funka som bensin på bålet. Hadde det mer eller mindre likedan.

    Igjen, tusen takk!

  6. Tusen takk for et veldig fint innlegg!

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette du skriver om å miste besinnelsen, og hvordan dette funka som bensin på bålet. Hadde det mer eller mindre likedan.

    Igjen, tusen takk!

  7. Sterk bloggpost, Thomas! Det som kanskje slo meg mest var når du skrev: “… men det førte også at jeg følte meg enda mer som et offer”

    Akkurat der mener jeg du har èn av kjernene i dette komplekset. Det å være mobbeoffer er gjerne tabubelagt. Det er “synd på offeret” – selve ordlyden er der også: “mobbeoffer”. I ditt tilfelle var det med til å forsterke dine utbrudd; det kan også ha mange andre effekter. Når jeg selv ble mobbet på en skole i en episode, og familie og venner reagerte med en “åhhh stakkars deg” når jeg fortalte om det, kan jeg huske at jeg ble sur. Det var jo ikke Det som var poenget mitt!

    Jeg synes at Kristin Oudmayer har fatt i noen veldig gode momenter, og jeg gleder meg til å følge bokprosessen videre.

    Jeg har først fornylig begynt å følge med på bloggen din, Thomas. Du skriver bra og det er gøy å følge utviklingsprosessen med iPublish.

  8. Sterk bloggpost, Thomas! Det som kanskje slo meg mest var når du skrev: “… men det førte også at jeg følte meg enda mer som et offer”

    Akkurat der mener jeg du har èn av kjernene i dette komplekset. Det å være mobbeoffer er gjerne tabubelagt. Det er “synd på offeret” – selve ordlyden er der også: “mobbeoffer”. I ditt tilfelle var det med til å forsterke dine utbrudd; det kan også ha mange andre effekter. Når jeg selv ble mobbet på en skole i en episode, og familie og venner reagerte med en “åhhh stakkars deg” når jeg fortalte om det, kan jeg huske at jeg ble sur. Det var jo ikke Det som var poenget mitt!

    Jeg synes at Kristin Oudmayer har fatt i noen veldig gode momenter, og jeg gleder meg til å følge bokprosessen videre.

    Jeg har først fornylig begynt å følge med på bloggen din, Thomas. Du skriver bra og det er gøy å følge utviklingsprosessen med iPublish.

  9. Jeg må si at det er tøft at du deler slike historier.
    Slik jeg ser det, så er det ofte mobbeofrene som blir mest vellykket i livet.
    Som Clüver sier; Den som ler sist, ler best!

  10. Jeg må si at det er tøft at du deler slike historier.
    Slik jeg ser det, så er det ofte mobbeofrene som blir mest vellykket i livet.
    Som Clüver sier; Den som ler sist, ler best!

  11. Man betaler ofte en pris for å være seg selv, men det er noe vi får igjen i positivt når man blir eldre.. når man var yngre var det mulig hardt. Men nå…vel nå vet i hvertfall hvem vi er.

  12. Man betaler ofte en pris for å være seg selv, men det er noe vi får igjen i positivt når man blir eldre.. når man var yngre var det mulig hardt. Men nå…vel nå vet i hvertfall hvem vi er.

  13. Utrolig godt skrevet. Tøft at du tør å dele, og ikke minst at klarte å ta et oppgjør med deg selv i så ung alder, virkelig imponerende. Må dessverre innrømme at jeg kjenner meg igjen i deler av historien din, uten at jeg skal gå i detaljer. 🙂

  14. Utrolig godt skrevet. Tøft at du tør å dele, og ikke minst at klarte å ta et oppgjør med deg selv i så ung alder, virkelig imponerende. Må dessverre innrømme at jeg kjenner meg igjen i deler av historien din, uten at jeg skal gå i detaljer. 🙂

  15. Veldig bra at du deler denne historien med oss andre!
    Historien din og liknende historier er viktig å få formidlet. Historien gir håp til de som blir mobbet, og den er lærerik og bevisstgjørende for de som mobber.

  16. Veldig bra at du deler denne historien med oss andre!
    Historien din og liknende historier er viktig å få formidlet. Historien gir håp til de som blir mobbet, og den er lærerik og bevisstgjørende for de som mobber.

  17. Takk for at du deler. Jeg kjenner meg veldig igjen. Ble mobbet fra 1-10 klasse jeg.. men det var værst årene på barneskolen og de to første på ungdomsskolen. Jeg har alltid vært overvektig, spesielt som barn, nå har jeg noen kilo for mye, men innfunnet meg med det. Jeg ble kalt for “Tjorven” fra 3 klasse, litt bedre enn flodhesten da, men fikk et anstrengt forhold til barneTV i lang tid da “Tjorven” gikk på TV. Da det ble populært med minnebøker på skolen, så ble de sendt hjem med hver og en for å få minner i. Jeg skrev fine minner, til og med til mobberne, men de jeg fikk igjen var ikke fullt så fine. En hadde limt inn en hel haug med klistremerker av Miss Piggy og elefanter og skrev “VERONICA” i midten. Virleig med flid.. for å si det sånn, de andre var ikke så fine.

    I 6 klasse fikk vi ny lærer, flere av mobbe-elevene ble flyttet til ny skole og jeg ble satt i ny klasse..og ting ble ikke noe bedre. En kunstner freak av en lærer som tydeligvis fra dag 1 hadde bestemt seg for å plukke meg ut som syndebukk for alt som skjedde i klassen. Ble hoppetauet borte, skylte hun på meg, men ombestemte seg foran hele klassen med en gang med kommentaren “forresten, det hoppetauet må det nesten være noen andre enn Veronica som har tatt. For hun hopper jo ikke tau, det ser vi alle”. Ble fotballen borte, blame Veronica osv. To jenter som krangelt i klassen, min feil. De eneste gangene læreren lot meg være i fred, var musikktimene, hvertfall for en stund. For jeg kunne synge, gikk i kor og hadde ofte solo, så musikken gikk som smurt for meg. MEN, vi skulle fremføre et prosjekt vi hadde hatt brukt lang tid på i musikken. Men så ble en jente i klassen syk, hun som var favoritten til lærerinnen. Hun skulle nemlig synge solo, men siden hun var forkjølet og det så gikk det ikke. Ble til at jeg skulle ta soloen for henne. Men ble introdusert på scenen som Norges svar på Tjorven. Jeg ble helt satt ut, så glemte teksten..og det ble en dårlig solo. Har hatt sceneskrekk siden.

    Barneskolen var rene helvette, siden læreren og elevene mobbet meg. Var to unntak i klassen, og det var mine to eneste venner. Gledet meg til ungdomsskolen. MEN, der kom selvsagt de elevene som byttet skole i 4 klasse, som jeg hadde blitt kvitt i 6 klasse, de kom selvsagt igjen i 8 klasse, og med de klassekameratene fra den nye klassen + de gamle, var det en hel gjeng. Uansett hvor jeg gikk i korridorene var de der, og det var alltid stygge bemerkelser. En hadde funnet en tegning/bilde på uglypeople.com, av en veldig veldig overvektig dame, satt inn bilde av meg som erstatning for ansiktet til den på bildet..og hengte det opp på oppslagstavlen osv. Var mange på skolen som var kraftigere enn meg osv..men det var jeg som ble mobbet. Nerd ble jeg også kalt i tillegg..

    Jeg hadde mange fraværsdager på Ungdomsskolen, men hadde en oppegående og helt fantastisk lærer, som ikke skrev fraværet mitt, men gav meg lekser hjemme og slik at jeg kunne henge med. Hadde det ikke vært for en fantastisk lærer og fire gode venninner i min klasse hadde jeg aldri klart meg. Mamma skjønte også at noe var gale, den dagen jeg tok litt for mange paracet og gikk og la meg. Mitt ønske, aldri stå opp igjen, mamma sin lettelse: hun har heldigvis ikke tatt så mange at det er fare for noe (hun ringte legen etter hun oppdaget paracetpakken) sykehus innleggelse eller at hun aldri står opp.

    Fikk mye støtte av lærerinnen min på ungdomsskolen og av mamma. Ja og noen av de andre familiemedlemmene mine på mor siden. Og jeg snakker ikke med mobberene mine den dag i dag. Og gruer meg masse til gjenforeningsfester og slik.. MEN, jeg traff den værste mobberen min her for to år siden.. han fikk sjokk når han så meg. Jeg har tatt av en del kilo siden ungdomsskolen og barneskolen.. og han måtte se to ganger om det var meg. Han ble flau da jeg sa hei og smilte. For en ting..jeg skal ikke være den som viser at de har gjort meg vondt. Han målte meg med øynene og bare så stum og flau ut. Han er på kjøret nå, jeg har utdannelse..

    Unner ingen å bli mobbet, uansett. man skal aldri mobbe en person pga utseende..for det er slik vi er skapt, og sånn er det.

  18. Takk for at du deler. Jeg kjenner meg veldig igjen. Ble mobbet fra 1-10 klasse jeg.. men det var værst årene på barneskolen og de to første på ungdomsskolen. Jeg har alltid vært overvektig, spesielt som barn, nå har jeg noen kilo for mye, men innfunnet meg med det. Jeg ble kalt for “Tjorven” fra 3 klasse, litt bedre enn flodhesten da, men fikk et anstrengt forhold til barneTV i lang tid da “Tjorven” gikk på TV. Da det ble populært med minnebøker på skolen, så ble de sendt hjem med hver og en for å få minner i. Jeg skrev fine minner, til og med til mobberne, men de jeg fikk igjen var ikke fullt så fine. En hadde limt inn en hel haug med klistremerker av Miss Piggy og elefanter og skrev “VERONICA” i midten. Virleig med flid.. for å si det sånn, de andre var ikke så fine.

    I 6 klasse fikk vi ny lærer, flere av mobbe-elevene ble flyttet til ny skole og jeg ble satt i ny klasse..og ting ble ikke noe bedre. En kunstner freak av en lærer som tydeligvis fra dag 1 hadde bestemt seg for å plukke meg ut som syndebukk for alt som skjedde i klassen. Ble hoppetauet borte, skylte hun på meg, men ombestemte seg foran hele klassen med en gang med kommentaren “forresten, det hoppetauet må det nesten være noen andre enn Veronica som har tatt. For hun hopper jo ikke tau, det ser vi alle”. Ble fotballen borte, blame Veronica osv. To jenter som krangelt i klassen, min feil. De eneste gangene læreren lot meg være i fred, var musikktimene, hvertfall for en stund. For jeg kunne synge, gikk i kor og hadde ofte solo, så musikken gikk som smurt for meg. MEN, vi skulle fremføre et prosjekt vi hadde hatt brukt lang tid på i musikken. Men så ble en jente i klassen syk, hun som var favoritten til lærerinnen. Hun skulle nemlig synge solo, men siden hun var forkjølet og det så gikk det ikke. Ble til at jeg skulle ta soloen for henne. Men ble introdusert på scenen som Norges svar på Tjorven. Jeg ble helt satt ut, så glemte teksten..og det ble en dårlig solo. Har hatt sceneskrekk siden.

    Barneskolen var rene helvette, siden læreren og elevene mobbet meg. Var to unntak i klassen, og det var mine to eneste venner. Gledet meg til ungdomsskolen. MEN, der kom selvsagt de elevene som byttet skole i 4 klasse, som jeg hadde blitt kvitt i 6 klasse, de kom selvsagt igjen i 8 klasse, og med de klassekameratene fra den nye klassen + de gamle, var det en hel gjeng. Uansett hvor jeg gikk i korridorene var de der, og det var alltid stygge bemerkelser. En hadde funnet en tegning/bilde på uglypeople.com, av en veldig veldig overvektig dame, satt inn bilde av meg som erstatning for ansiktet til den på bildet..og hengte det opp på oppslagstavlen osv. Var mange på skolen som var kraftigere enn meg osv..men det var jeg som ble mobbet. Nerd ble jeg også kalt i tillegg..

    Jeg hadde mange fraværsdager på Ungdomsskolen, men hadde en oppegående og helt fantastisk lærer, som ikke skrev fraværet mitt, men gav meg lekser hjemme og slik at jeg kunne henge med. Hadde det ikke vært for en fantastisk lærer og fire gode venninner i min klasse hadde jeg aldri klart meg. Mamma skjønte også at noe var gale, den dagen jeg tok litt for mange paracet og gikk og la meg. Mitt ønske, aldri stå opp igjen, mamma sin lettelse: hun har heldigvis ikke tatt så mange at det er fare for noe (hun ringte legen etter hun oppdaget paracetpakken) sykehus innleggelse eller at hun aldri står opp.

    Fikk mye støtte av lærerinnen min på ungdomsskolen og av mamma. Ja og noen av de andre familiemedlemmene mine på mor siden. Og jeg snakker ikke med mobberene mine den dag i dag. Og gruer meg masse til gjenforeningsfester og slik.. MEN, jeg traff den værste mobberen min her for to år siden.. han fikk sjokk når han så meg. Jeg har tatt av en del kilo siden ungdomsskolen og barneskolen.. og han måtte se to ganger om det var meg. Han ble flau da jeg sa hei og smilte. For en ting..jeg skal ikke være den som viser at de har gjort meg vondt. Han målte meg med øynene og bare så stum og flau ut. Han er på kjøret nå, jeg har utdannelse..

    Unner ingen å bli mobbet, uansett. man skal aldri mobbe en person pga utseende..for det er slik vi er skapt, og sånn er det.

  19. Tusen takk for at du deler historien din med oss Veronica S, ikke rettferdig at mennesker må gå igjennom slikt.

  20. Tusen takk for at du deler historien din med oss Veronica S, ikke rettferdig at mennesker må gå igjennom slikt.

  21. Trist historie ;/
    Har nok hatt samme oppvekst med mye mobbing å trasige ting som har skjedd pågrunn av meg å andre ting ..

    Fra 1.klasse av skolen å helt til 10.klasse var nesten et helvette får å skal si det på den måten ;( :). Det var liksom alt som skjedde på skolen som jeg fikk skylden å tok den får alle andre i klasse. Jeg var jo den som altid var verst å husker jeg måtte altid sitte framme fordi alle mente at jeg gjor dem ukonsentrer eller noe sånn.. � får utsenet mitt var jo heller ikke det beste på den tiden, eller ikke at det var noe galt med det akuratt.. men følte det værfall opp til flere ganger av skoletiden !
    fÃ¥r det var nesten sÃ¥nn om at uansett om at jeg ikke hadde gjort noe galt eller no sÃ¥ var jeg et pÃ¥pekende ting som alle bare kunne disse Ã¥ mobbe for alt Ã¥ ingenting. husker ogsÃ¥ vær gang noen hadde bursdag i klassen, jeg kan vel bare huske jeg var pÃ¥ 1 eller 2. men det var værfall en av mine bestevenner nÃ¥ i dag sinne bursdager. Utrolig bra gutt som æ ser fram til Ã¥ ha kontakt med resten av livet. men nok om det 😉
    Men om jeg tenker litt tilbake pÃ¥ alt mens jeg sitter her sÃ¥ Ã¥ skal se pÃ¥ meg selv i dag sÃ¥ er jeg jo nesten populær blandt alle, alle kjenner meg Ã¥ synnes jeg altid er en hyggelig Ã¥ morsom gutt.. litt artigt egentlig 😉
    SÃ¥ nÃ¥r værtfall sÃ¥ synnes jeg livet er spennende Ã¥ lever det pÃ¥ beste mÃ¥te, altid like gøy Ã¥ trivelig Ã¥ nÃ¥ kan ha gode venner rundt seg .. noe som ikke var tidligere pÃ¥ 80 talle 😀

  22. Trist historie ;/
    Har nok hatt samme oppvekst med mye mobbing å trasige ting som har skjedd pågrunn av meg å andre ting ..

    Fra 1.klasse av skolen å helt til 10.klasse var nesten et helvette får å skal si det på den måten ;( :). Det var liksom alt som skjedde på skolen som jeg fikk skylden å tok den får alle andre i klasse. Jeg var jo den som altid var verst å husker jeg måtte altid sitte framme fordi alle mente at jeg gjor dem ukonsentrer eller noe sånn.. � får utsenet mitt var jo heller ikke det beste på den tiden, eller ikke at det var noe galt med det akuratt.. men følte det værfall opp til flere ganger av skoletiden !
    fÃ¥r det var nesten sÃ¥nn om at uansett om at jeg ikke hadde gjort noe galt eller no sÃ¥ var jeg et pÃ¥pekende ting som alle bare kunne disse Ã¥ mobbe for alt Ã¥ ingenting. husker ogsÃ¥ vær gang noen hadde bursdag i klassen, jeg kan vel bare huske jeg var pÃ¥ 1 eller 2. men det var værfall en av mine bestevenner nÃ¥ i dag sinne bursdager. Utrolig bra gutt som æ ser fram til Ã¥ ha kontakt med resten av livet. men nok om det 😉
    Men om jeg tenker litt tilbake pÃ¥ alt mens jeg sitter her sÃ¥ Ã¥ skal se pÃ¥ meg selv i dag sÃ¥ er jeg jo nesten populær blandt alle, alle kjenner meg Ã¥ synnes jeg altid er en hyggelig Ã¥ morsom gutt.. litt artigt egentlig 😉
    SÃ¥ nÃ¥r værtfall sÃ¥ synnes jeg livet er spennende Ã¥ lever det pÃ¥ beste mÃ¥te, altid like gøy Ã¥ trivelig Ã¥ nÃ¥ kan ha gode venner rundt seg .. noe som ikke var tidligere pÃ¥ 80 talle 😀

  23. Utrolig herlig at du deler dette med oss lesere, Thomas. Jeg skjønner utrolig godt hva du mener og hvordan du har hatt det og følt deg. Je opplever det sammen den dag idag, og dette har da pågått siden jeg begynte i 1 klasse og var 6 år gammel, og idag er jeg 19 år, og det older fortsatt på.

    Jeg holdt mesteparten inne jeg også, og det var først i starten av 7ende lærerne og rektor på skolen forstod hvor ille det virkelig var. Og da hadde dette holdt på i hele 7 år allerede uten noen lærere og voksne visste noe.

    Jeg må si tusen takk for at du skriver dette, jeg tror dette vil være en inspirasjon for meg, kansje jeg klarer å vær mer åpen om hva jeg gikk gjennom, for den dag idag er det ikke mange som vet hva som har skjedd alle disse årene.

    Tårene triller nå nå jeg leste dette, kjente meg så igjen at jeg fikk flashback og føler med deg.

    Du virker som et herlig menneske, Thomas.

    Måten du har opparbeidet iPublish og PodCast, i am proud of you 😀

  24. Utrolig herlig at du deler dette med oss lesere, Thomas. Jeg skjønner utrolig godt hva du mener og hvordan du har hatt det og følt deg. Je opplever det sammen den dag idag, og dette har da pågått siden jeg begynte i 1 klasse og var 6 år gammel, og idag er jeg 19 år, og det older fortsatt på.

    Jeg holdt mesteparten inne jeg også, og det var først i starten av 7ende lærerne og rektor på skolen forstod hvor ille det virkelig var. Og da hadde dette holdt på i hele 7 år allerede uten noen lærere og voksne visste noe.

    Jeg må si tusen takk for at du skriver dette, jeg tror dette vil være en inspirasjon for meg, kansje jeg klarer å vær mer åpen om hva jeg gikk gjennom, for den dag idag er det ikke mange som vet hva som har skjedd alle disse årene.

    Tårene triller nå nå jeg leste dette, kjente meg så igjen at jeg fikk flashback og føler med deg.

    Du virker som et herlig menneske, Thomas.

    Måten du har opparbeidet iPublish og PodCast, i am proud of you 😀

  25. Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

  26. Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

  27. Du er modig som deler dette, Thomas. Veldig bra innlegg. Er glad du hadde dette oppgjøret med deg selv. Du har oppnådd mye, og har s� mye å være stolt av! Ser opp til deg, jeg.

  28. Du er modig som deler dette, Thomas. Veldig bra innlegg. Er glad du hadde dette oppgjøret med deg selv. Du har oppnådd mye, og har s� mye å være stolt av! Ser opp til deg, jeg.

  29. Tøft av deg å dele dette og din historie. Setter pris på det. Ble selv mobbet fra barneskolen helt opp til videregående, og jeg har aldri fortalt noen i detaljer hva jeg har opplevd. Det er jeg ikke sterk nok til. Har heldigvis fått det mye bedre nå og jobber hver dag med å bygge opp selvtilliten jeg har fått etter at jeg ble ferdig på skolen. Flyttet også et år langt, langt vekk (Stavanger) og ble kjent med masse nye mennesker.

    Vil ogsÃ¥ pÃ¥peke at det er ganske sterkt at du er venner med de samme i dag. Det hadde jeg aldri klart. Blir dÃ¥rlig bare jeg ser disse personene, noe som skjedde b.la for en times tid siden inne pÃ¥ en butikk. Vær stolt at alt du har oppnÃ¥dd med ipublish osv. Du virker som en veldig bra fyr som fortjener alt godt! 🙂 Ã?nsker ingen Ã¥ oppleve det samme som jeg har gÃ¥tt igjennom selv, men det har iallefall gjort meg til en sterk person. Snart vil jeg ogsÃ¥ ha en god utdanning, og mange av de som mobbet meg droppet ut av skolen.

  30. Tøft av deg å dele dette og din historie. Setter pris på det. Ble selv mobbet fra barneskolen helt opp til videregående, og jeg har aldri fortalt noen i detaljer hva jeg har opplevd. Det er jeg ikke sterk nok til. Har heldigvis fått det mye bedre nå og jobber hver dag med å bygge opp selvtilliten jeg har fått etter at jeg ble ferdig på skolen. Flyttet også et år langt, langt vekk (Stavanger) og ble kjent med masse nye mennesker.

    Vil ogsÃ¥ pÃ¥peke at det er ganske sterkt at du er venner med de samme i dag. Det hadde jeg aldri klart. Blir dÃ¥rlig bare jeg ser disse personene, noe som skjedde b.la for en times tid siden inne pÃ¥ en butikk. Vær stolt at alt du har oppnÃ¥dd med ipublish osv. Du virker som en veldig bra fyr som fortjener alt godt! 🙂 Ã?nsker ingen Ã¥ oppleve det samme som jeg har gÃ¥tt igjennom selv, men det har iallefall gjort meg til en sterk person. Snart vil jeg ogsÃ¥ ha en god utdanning, og mange av de som mobbet meg droppet ut av skolen.

  31. Har forresten aldri blitt mobbet, nei. Greit jeg ble kalt feit en del ganger som liten, men ble aldri ordentlig mobba. Var alltid den stille som trakk meg tilbake og var for meg selv.

  32. Har forresten aldri blitt mobbet, nei. Greit jeg ble kalt feit en del ganger som liten, men ble aldri ordentlig mobba. Var alltid den stille som trakk meg tilbake og var for meg selv.

  33. Thomas, du er herlig som er så åpen mot andre.

    Selv ble jeg mobbet fra 1. klasse tilogmed videregående, fordi jeg var litt større enn de andre, det var ikke noe kult, du føler deg utenfor av ting som f.eks å bli valgt sist i gymtimen, å være den eneste som ikke har kjæreste, å sitte alene i skolegården mye av tiden, ingen har respekt for deg, og folk klynger seg sammen for å erte, terge, mobbe, slå og rett og slett være umodne og urettferdige.

    Det jeg ser i ettertid er noe helt annet, jeg er nesten glad for at jeg ble mobbet, fordi jeg ble så vant til det at jeg begynte å takle det, og når noen har mobbet deg i flere år, og man ikke hører på dem, klarer man å ta andre steg for å utvikle en litt mer spesiell personlighet, smak og stil (ihvertfall i mitt tilfelle)

    det andre jeg ser i ettertid er at mange av dem som mobbet meg er “stuck” der hvor de var etter ungdomsskolen eller videregående,
    Jeg så hvordan jeg begynte å ta sjangser, flytte meg ut i verden, møte nye folk, rare men fantastiske folk.
    jeg har også møtt mange som har blitt mobbet store porsjoner av livet de har levd til nå.
    de som har kommet bra ut av det er som regel mye mer interessante enn “de vanlige”.
    Ikke det at jeg rakker ned på de som ikke mobbet, og var som andre, ikke det at jeg heller rakker ned på de som mobbet.
    for jeg så etterhvert at de var sikkert kule og populære på skolen, de som mobbet, men mange av dem hadde det ikke fint hjemme.

    Jeg møtte for et år siden “den tøffeste i klassen” fra barneskolen, han smilte når han så meg, han var en av de som mobbet meg mest, han syns det var fint å se meg, og lurte på hva jeg drev med, jeg sa jeg just var ferdig med allmenn påbygg, etter å ha tatt fagbrev, jeg skal reise til japan snart, jeg skal gå på universitet:)

    Han var just kommet ut av fengsel..

  34. Thomas, du er herlig som er så åpen mot andre.

    Selv ble jeg mobbet fra 1. klasse tilogmed videregående, fordi jeg var litt større enn de andre, det var ikke noe kult, du føler deg utenfor av ting som f.eks å bli valgt sist i gymtimen, å være den eneste som ikke har kjæreste, å sitte alene i skolegården mye av tiden, ingen har respekt for deg, og folk klynger seg sammen for å erte, terge, mobbe, slå og rett og slett være umodne og urettferdige.

    Det jeg ser i ettertid er noe helt annet, jeg er nesten glad for at jeg ble mobbet, fordi jeg ble så vant til det at jeg begynte å takle det, og når noen har mobbet deg i flere år, og man ikke hører på dem, klarer man å ta andre steg for å utvikle en litt mer spesiell personlighet, smak og stil (ihvertfall i mitt tilfelle)

    det andre jeg ser i ettertid er at mange av dem som mobbet meg er “stuck” der hvor de var etter ungdomsskolen eller videregående,
    Jeg så hvordan jeg begynte å ta sjangser, flytte meg ut i verden, møte nye folk, rare men fantastiske folk.
    jeg har også møtt mange som har blitt mobbet store porsjoner av livet de har levd til nå.
    de som har kommet bra ut av det er som regel mye mer interessante enn “de vanlige”.
    Ikke det at jeg rakker ned på de som ikke mobbet, og var som andre, ikke det at jeg heller rakker ned på de som mobbet.
    for jeg så etterhvert at de var sikkert kule og populære på skolen, de som mobbet, men mange av dem hadde det ikke fint hjemme.

    Jeg møtte for et år siden “den tøffeste i klassen” fra barneskolen, han smilte når han så meg, han var en av de som mobbet meg mest, han syns det var fint å se meg, og lurte på hva jeg drev med, jeg sa jeg just var ferdig med allmenn påbygg, etter å ha tatt fagbrev, jeg skal reise til japan snart, jeg skal gå på universitet:)

    Han var just kommet ut av fengsel..

  35. Ja er jo litt rart å tenke på da, at alle man gikk i klassen med som var med på å mobbe meg og sikkert mange andre ;/ Så er det jo selvsakt noen som har glemt meg å jeg har glemt dem også med at di fleste er flytter her ifra 🙂 Men også mange av di som har flyttet er jo kommet tilbake også å som av en merkelig grunn er mine gode venner uansett om det gikk dårligt mellom oss på barneskolen å ungdomsskolen og at dem var med på å mobbe meg.

    Men shitt happens, vær glad at det bare var på den tiden ;P
    av alle mulige ting i verden så kommer uansett mange til å skal bli mobbet av en eller annen grunn, uansett om det er i barnehagen eller på skolen.
    bit tennern sammen å la det bare “gli forbi” som i sangen jaa9 og onkelP 😉
    så kommer dagen du vil se tilbake på dette å bare tenke hvor dumt det var å at nå som du har dem som dine gode venner så er alt det gammle glemt å se det nye som en fin ting i en merkelig verden man lever i men så utrulig spennende også ;D haha ..

  36. Ja er jo litt rart å tenke på da, at alle man gikk i klassen med som var med på å mobbe meg og sikkert mange andre ;/ Så er det jo selvsakt noen som har glemt meg å jeg har glemt dem også med at di fleste er flytter her ifra 🙂 Men også mange av di som har flyttet er jo kommet tilbake også å som av en merkelig grunn er mine gode venner uansett om det gikk dårligt mellom oss på barneskolen å ungdomsskolen og at dem var med på å mobbe meg.

    Men shitt happens, vær glad at det bare var på den tiden ;P
    av alle mulige ting i verden så kommer uansett mange til å skal bli mobbet av en eller annen grunn, uansett om det er i barnehagen eller på skolen.
    bit tennern sammen å la det bare “gli forbi” som i sangen jaa9 og onkelP 😉
    så kommer dagen du vil se tilbake på dette å bare tenke hvor dumt det var å at nå som du har dem som dine gode venner så er alt det gammle glemt å se det nye som en fin ting i en merkelig verden man lever i men så utrulig spennende også ;D haha ..

  37. Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

    Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

  38. Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

    Mitt dilemma er om folk vil bli behndlet som Veronica S og aldri bli husket eller være den i klassen ingen husker dem gikk på skole med ved 10 år’s reunionen?

  39. Du er ikke den eneste som har blitt mobbet Thomas!
    Jeg har blitt moddet jah, selv om jeg er litt overvektig eller ikke, men mest pga av jeg er asiater kan du si. Alle sier ching chong eller nudler. En i klassen min mobber meg om nudler heletiden, jeg synes det er jævelig irriterende men klarer alltid å komme tilbake med frekke kommentarer.

  40. Du er ikke den eneste som har blitt mobbet Thomas!
    Jeg har blitt moddet jah, selv om jeg er litt overvektig eller ikke, men mest pga av jeg er asiater kan du si. Alle sier ching chong eller nudler. En i klassen min mobber meg om nudler heletiden, jeg synes det er jævelig irriterende men klarer alltid å komme tilbake med frekke kommentarer.

  41. Sterkt og modig innlegg! Jeg tror at når man som voksen bærer med seg denne typen erfaringer, så gjør det at en utvikler en spesiell forståelse for menneskene rundt seg. Det gir en en annen innsikt og dybde.

    Takk for at du deler. For at du viser for en ressurs du er, selv om oppveksten var tøff. Det som ikke knekker det styrker -og det er jo du et godt bevis på!:D!

  42. Sterkt og modig innlegg! Jeg tror at når man som voksen bærer med seg denne typen erfaringer, så gjør det at en utvikler en spesiell forståelse for menneskene rundt seg. Det gir en en annen innsikt og dybde.

    Takk for at du deler. For at du viser for en ressurs du er, selv om oppveksten var tøff. Det som ikke knekker det styrker -og det er jo du et godt bevis på!:D!

  43. Veldig tøft av deg å skrive dette innlegget Thomas. Jeg tror det hjelper å dele slike historier, og andre blir sterkere av å høre dem. Det er flott at du fikk hjelp i så pass ung alder, selv om mobbingen hadde pågått en stund. Jeg tror det er lettere å komme sterkere ut av en slik situasjon i ung alder, før man former sin identitet.

    Et spørsmål om dene mobbeboka; skriver man en tekst selv eller vil forfatteren av boka skrive en tekst om deg?

  44. Veldig tøft av deg å skrive dette innlegget Thomas. Jeg tror det hjelper å dele slike historier, og andre blir sterkere av å høre dem. Det er flott at du fikk hjelp i så pass ung alder, selv om mobbingen hadde pågått en stund. Jeg tror det er lettere å komme sterkere ut av en slik situasjon i ung alder, før man former sin identitet.

    Et spørsmål om dene mobbeboka; skriver man en tekst selv eller vil forfatteren av boka skrive en tekst om deg?

  45. Først og fremst Thomas. Utrolig trist å lese at du ble mobbet, men det var egentlig litt kjekt å lese at du står frem og forteller sannheten. For mange gjør ikke det i dag og det er litt kjipt.

    Men jeg må jo si det jeg er veldig enig i det du skriver om suksess. Jeg var også slik da jeg startet med min første blogg/nettside. Jeg ble på en måte mobbet over at jeg var så ego som hadde nettside og fortalte om meg selv og blogg.. det var i 2000 da “nesten ingen drev på med det”.

    Men jeg ga faen i hva andre sa, jeg stolte på mitt og hadde på en måte troen på mitt og mine ting. Samme var det med klær, jeg var ikke den som gikk i billigste klærne, men heller ikke den som gikk i det dyreste, og kjøpte sjeldent klær. Jeg var ikke den som brydde meg om mote, og gå i fine klær osv, det var også på en måte noe jeg ble mobbet for.

    Jeg kan jo ikke si jeg ble mobbet.. men det var jo noe jeg fikk kommentarer for. Det syns jeg er også synd i dette samfunnet i dag at mange unge skal gå i dyre klær osv. At det skal gi deg status osv, for det forteller ikke en drit uten om at mange venner kan tro du har mye penger når du går med dyre klær. Men fakta i dag er at mange rike ikke går i sinnsykt dyre klær, før de virkelig blir rike.

    Men over til det du skriver, jeg må virkelig støtte det i det og si jeg setter pris på du forteller det, og kjenner meg igjen i fortellingen på en måte til en jeg kjenner som sikkert har følt det samme opp gjennom årene.

    Og det er trist, meget trist.

    Mobbing er noe som ikke hører hjemme i dagens samfunn, men noe av mobbingen må foreldrene stå for også, for det har med hva ungene får og bruker osv.

  46. Først og fremst Thomas. Utrolig trist å lese at du ble mobbet, men det var egentlig litt kjekt å lese at du står frem og forteller sannheten. For mange gjør ikke det i dag og det er litt kjipt.

    Men jeg må jo si det jeg er veldig enig i det du skriver om suksess. Jeg var også slik da jeg startet med min første blogg/nettside. Jeg ble på en måte mobbet over at jeg var så ego som hadde nettside og fortalte om meg selv og blogg.. det var i 2000 da “nesten ingen drev på med det”.

    Men jeg ga faen i hva andre sa, jeg stolte på mitt og hadde på en måte troen på mitt og mine ting. Samme var det med klær, jeg var ikke den som gikk i billigste klærne, men heller ikke den som gikk i det dyreste, og kjøpte sjeldent klær. Jeg var ikke den som brydde meg om mote, og gå i fine klær osv, det var også på en måte noe jeg ble mobbet for.

    Jeg kan jo ikke si jeg ble mobbet.. men det var jo noe jeg fikk kommentarer for. Det syns jeg er også synd i dette samfunnet i dag at mange unge skal gå i dyre klær osv. At det skal gi deg status osv, for det forteller ikke en drit uten om at mange venner kan tro du har mye penger når du går med dyre klær. Men fakta i dag er at mange rike ikke går i sinnsykt dyre klær, før de virkelig blir rike.

    Men over til det du skriver, jeg må virkelig støtte det i det og si jeg setter pris på du forteller det, og kjenner meg igjen i fortellingen på en måte til en jeg kjenner som sikkert har følt det samme opp gjennom årene.

    Og det er trist, meget trist.

    Mobbing er noe som ikke hører hjemme i dagens samfunn, men noe av mobbingen må foreldrene stå for også, for det har med hva ungene får og bruker osv.

  47. Takk for at du deler historien, Thomas, jeg tror det kan hjelpe mange. Jeg ble ikke mobbet selv utenom det van,ige av bitching mellom jenter på ungdomsskolen, men jeg var en mobber selv – jeg sa unødvendige ting , og sa mye stygt jeg kunne ha spart meg for. Jeg tenkte aldri over det da at jeg kunne være en mobber. men jeg angrer s¨å mye nå på hva jeg sa. Heldigvis er hun et fint menneske som skjønner at jeg ikke mente det så vondt, og hun har tilgitt meg og takk unnskyldningen min. Lærerne på vår skole så på det som “erting” og lot det gp, men det beste for oss alle hadde nok vært om de tok det mer alvorlig.
    Jeg håper du er stolt over den du er nå og og hva du har fått til, og at du er stolt over den du var da:)
    Jeg prøver hver eneste dag å bli bedre . det håper jeg alle gjør, uansett 🙂

  48. Takk for at du deler historien, Thomas, jeg tror det kan hjelpe mange. Jeg ble ikke mobbet selv utenom det van,ige av bitching mellom jenter på ungdomsskolen, men jeg var en mobber selv – jeg sa unødvendige ting , og sa mye stygt jeg kunne ha spart meg for. Jeg tenkte aldri over det da at jeg kunne være en mobber. men jeg angrer s¨å mye nå på hva jeg sa. Heldigvis er hun et fint menneske som skjønner at jeg ikke mente det så vondt, og hun har tilgitt meg og takk unnskyldningen min. Lærerne på vår skole så på det som “erting” og lot det gp, men det beste for oss alle hadde nok vært om de tok det mer alvorlig.
    Jeg håper du er stolt over den du er nå og og hva du har fått til, og at du er stolt over den du var da:)
    Jeg prøver hver eneste dag å bli bedre . det håper jeg alle gjør, uansett 🙂

  49. Som mamma gjør det vondt i hjertet å lese dette.
    Når man får barn vil man beskytte dem mot alle farer og vonde opplevelser. Det kan du klare til en viss grad frem til de begynner på skolen,da blir det litt vanskeligere.
    Man føler seg hjelpeløs, du kan være der på hjemmebane og prøve å trøste og støtte. Men om dagen, i skolegården har du ingen kontroll.
    Når man oppdager at barnet sitt blir mobbet,fikk i allefall jeg lyst til å bare reise hjem til mobberene og rett å slett gi de juling. Men det hadde nok hatt en annen effekt enn jeg ville oppnå.
    Jeg er glad for at du Thomas er en sterk og trygg person som har kommet igjennom dette og vokst på det.

    Og jeg er utrolig stolt av deg at du skrev det flotte innlegget.
    Det kan nok hjelpe andre til å se at man ikke må gi opp, men fortsette være seg selv.
    Love ju:)

  50. Som mamma gjør det vondt i hjertet å lese dette.
    Når man får barn vil man beskytte dem mot alle farer og vonde opplevelser. Det kan du klare til en viss grad frem til de begynner på skolen,da blir det litt vanskeligere.
    Man føler seg hjelpeløs, du kan være der på hjemmebane og prøve å trøste og støtte. Men om dagen, i skolegården har du ingen kontroll.
    Når man oppdager at barnet sitt blir mobbet,fikk i allefall jeg lyst til å bare reise hjem til mobberene og rett å slett gi de juling. Men det hadde nok hatt en annen effekt enn jeg ville oppnå.
    Jeg er glad for at du Thomas er en sterk og trygg person som har kommet igjennom dette og vokst på det.

    Og jeg er utrolig stolt av deg at du skrev det flotte innlegget.
    Det kan nok hjelpe andre til å se at man ikke må gi opp, men fortsette være seg selv.
    Love ju:)

  51. Det du skriver viser at du er akkurat den heilstøpte, flotte personen som jeg fikk følelsen av allerede første gang jeg traff deg. Og det uten at du var blitt kjæreste med prinsessa….
    Tusen takk for at du skrev og åpnet deg på denne måten, jeg håper det er mange, mange som leser dette og finner trøst og pågangsmot i ordene dine.
    Og så har jeg lyst til å si at Mini er kjempeheldig som har deg til pappaen sin. Håper å se deg snart, kanskje et treff i kolonihagen som jeg er spent på å se?
    Klem

  52. Det du skriver viser at du er akkurat den heilstøpte, flotte personen som jeg fikk følelsen av allerede første gang jeg traff deg. Og det uten at du var blitt kjæreste med prinsessa….
    Tusen takk for at du skrev og åpnet deg på denne måten, jeg håper det er mange, mange som leser dette og finner trøst og pågangsmot i ordene dine.
    Og så har jeg lyst til å si at Mini er kjempeheldig som har deg til pappaen sin. Håper å se deg snart, kanskje et treff i kolonihagen som jeg er spent på å se?
    Klem

  53. For et flott innlegg, Thomas. Jeg sitter igjen med mange følelser. Jeg er overrasket, lei meg, provosert og oppgitt. Sterkt av deg å skrive dette innlegget! Har lenge sett opp til deg, og dette forsterker bare min mening.

  54. For et flott innlegg, Thomas. Jeg sitter igjen med mange følelser. Jeg er overrasket, lei meg, provosert og oppgitt. Sterkt av deg å skrive dette innlegget! Har lenge sett opp til deg, og dette forsterker bare min mening.

  55. Sterkt innlegg!

    Faktafaen er at usikre mennesker kommer alltid til å lete etter feil hos andre for å føle seg bedre, og mest sannsynlig syns nok ikke mobberne kjempemye om segselv heller. Jeg på min side fikk på barneskolen høre at jeg var så tynn at det var ekkelt å se på meg.

    Tok meg egentli aldri nær av det folk sa, og det gjor jeg rett i. For i ettertid har jeg ved flere annledninger fått høre at jeg er en super jente som folk liker å omgås med. Og det er en sånn type gutt jeg har fått for meg at du og er:)

  56. Sterkt innlegg!

    Faktafaen er at usikre mennesker kommer alltid til å lete etter feil hos andre for å føle seg bedre, og mest sannsynlig syns nok ikke mobberne kjempemye om segselv heller. Jeg på min side fikk på barneskolen høre at jeg var så tynn at det var ekkelt å se på meg.

    Tok meg egentli aldri nær av det folk sa, og det gjor jeg rett i. For i ettertid har jeg ved flere annledninger fått høre at jeg er en super jente som folk liker å omgås med. Og det er en sånn type gutt jeg har fått for meg at du og er:)

  57. Tusen takk for at du deler en så sterk historie med oss Thomas! Det er veldig modig og tøft gjort, men ikke minst viktig!

    Jeg har aldri blitt mobbet selv, men får vondt langt inni ryggmargen når jeg leser om folk som har blitt mobbet. Og nå som man har barn selv, er jo det skrekkscenarioet. Sønnen min begynner på skolen nå snart, og som mamma er jeg veldig spent på hvordan han klarer seg i skolemiljøet.

    Jeg liker at du vrir det til noe positivt, det betyr at du er en mye mer sikker på deg selv nå enn de som mobbet deg på skolen.

    Ha en fin mandag og uke!

  58. Tusen takk for at du deler en så sterk historie med oss Thomas! Det er veldig modig og tøft gjort, men ikke minst viktig!

    Jeg har aldri blitt mobbet selv, men får vondt langt inni ryggmargen når jeg leser om folk som har blitt mobbet. Og nå som man har barn selv, er jo det skrekkscenarioet. Sønnen min begynner på skolen nå snart, og som mamma er jeg veldig spent på hvordan han klarer seg i skolemiljøet.

    Jeg liker at du vrir det til noe positivt, det betyr at du er en mye mer sikker på deg selv nå enn de som mobbet deg på skolen.

    Ha en fin mandag og uke!

  59. Kjenner meg igjen i det du skriver selv om mobbingen ikke var av samme årsak, så er det fortsatt noe som jeg tror alle som har gjennomgått kan kjenne seg igjen i. Veldig sterkt at du deler det på en så åpen måte. Håper bare du ikke går på en smell som et resultat av dette senere slik som jeg og mange andre har.
    Virkelig sterkt!

  60. Kjenner meg igjen i det du skriver selv om mobbingen ikke var av samme årsak, så er det fortsatt noe som jeg tror alle som har gjennomgått kan kjenne seg igjen i. Veldig sterkt at du deler det på en så åpen måte. Håper bare du ikke går på en smell som et resultat av dette senere slik som jeg og mange andre har.
    Virkelig sterkt!

  61. Sterkt skrevet, Thomas… Og du kan i alle fall være stolt av den personen du har blitt! Mobbing er noe av det verste dritet jeg veit om, aner ikke hva jeg ville gjort hvis Sigurd måtte gå gjennom noe sånt…

    Veit egentlig ikke om jeg vil påstå at jeg blei mobba, men folk var nok ikke alltid så greie med meg. Mye drit som knuste selvtilliten, for å si det sånn. Og det satte vel sine spor, selv om jeg ikke engang tenker over det nå. Heldigvis =)

  62. Sterkt skrevet, Thomas… Og du kan i alle fall være stolt av den personen du har blitt! Mobbing er noe av det verste dritet jeg veit om, aner ikke hva jeg ville gjort hvis Sigurd måtte gå gjennom noe sånt…

    Veit egentlig ikke om jeg vil påstå at jeg blei mobba, men folk var nok ikke alltid så greie med meg. Mye drit som knuste selvtilliten, for å si det sånn. Og det satte vel sine spor, selv om jeg ikke engang tenker over det nå. Heldigvis =)

  63. Det er så man skulle ønske at mobbing var hovedsaken i valgkampen! Jeg gleder meg til søndagens VG, hvor prosjektet til Kristin blir presentert, og ikke minst debatten og oppmerksomheten som nødvendigvis må komme.

  64. Det er så man skulle ønske at mobbing var hovedsaken i valgkampen! Jeg gleder meg til søndagens VG, hvor prosjektet til Kristin blir presentert, og ikke minst debatten og oppmerksomheten som nødvendigvis må komme.

  65. Hei Thomas,

    Takk for at du deler dette med oss. Jeg tror det er til hjelp både for deg selv og for oss andre. Det er så viktig hvordan vi behandler våre medmennesker… mer viktig enn vi tror. Jeg er glad for at du tross det du opplevde har fått selvtilliten tilbake og gjør det bra.

    Til alle som har opplevd en vond barndom anbefaler jeg Terje Forsberg sin bok: “Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Terje hadde en barndom som få av oss kommer i nærheten av å ha opplevd, og boken er umulig å legge fra seg så snart en begynner å lese i den. Kjøp den her: http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1554 Jeg tror den kan være til hjelp for mange.

    Beste hilsener!

    Erlend

  66. Hei Thomas,

    Takk for at du deler dette med oss. Jeg tror det er til hjelp både for deg selv og for oss andre. Det er så viktig hvordan vi behandler våre medmennesker… mer viktig enn vi tror. Jeg er glad for at du tross det du opplevde har fått selvtilliten tilbake og gjør det bra.

    Til alle som har opplevd en vond barndom anbefaler jeg Terje Forsberg sin bok: “Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Terje hadde en barndom som få av oss kommer i nærheten av å ha opplevd, og boken er umulig å legge fra seg så snart en begynner å lese i den. Kjøp den her: http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1554 Jeg tror den kan være til hjelp for mange.

    Beste hilsener!

    Erlend

  67. Utrolig bra at du står frem med din historie Thomas.. Forstår at det har vært vanskelig. Men som jeg før har sagt, og gjerne sier igjen: Du er et godt forbilde!
    Veldig sterkt skrevet av deg. Du er blitt et fantastisk menneske og er utrolig sterk!

  68. Utrolig bra at du står frem med din historie Thomas.. Forstår at det har vært vanskelig. Men som jeg før har sagt, og gjerne sier igjen: Du er et godt forbilde!
    Veldig sterkt skrevet av deg. Du er blitt et fantastisk menneske og er utrolig sterk!

  69. Tusen takk for dette innlegget. Jeg merker at jeg kjenner meg alt for godt igjen i historien din! Mobbing er noe jævelskap!

  70. Tusen takk for dette innlegget. Jeg merker at jeg kjenner meg alt for godt igjen i historien din! Mobbing er noe jævelskap!

  71. Kjære Thomas! Dette må ha vært veldig vanskelig for deg å dele når du har en slik offentlig blogg! Jeg setter utrolig stor pris på at du forteller dette og informerer om det på en slik personlig måte 🙂

    Jeg har blitt mobbet. Mye. På barneskolen hadde jeg aldri noen faste venner og i lange perioder kunne jeg for eksempel henge med lærerene i friminuttene i stede for medelever. Jeg var alltid den rare, ikke så pene jenta, som guttene ikke var forelsket i og derfor lett å hakke på. Uvanelig klesstil hadde jeg også (som jeg den dag i dag fortsatt har) det å følge mote har aldri vært min ting, derfor ville ikke de populære være med meg. Dette ble litt bedre mot slutten av barneskolen slik som med deg. På ungdomsskolen fikk jeg meg mange venner! Og det har jeg jo fortsatt også, men jeg startet å gå i svarte klær, høre på dyster musikk og hadde det egentlig ikke noe særlig bra på grunn av store problemer hjemme. I friminuttene likte de populære på skolen, både de som var eldre og yngere enn meg, å sparke ball på meg, slenge dritt om hvordan jeg så ut og gi meg the cold shoulder og stygge blikk. I tiende klasse måtte jeg til og med bytte fra fransk til engelsk fordypning fordi to gutter i franskklassen min satte seg bak meg hver time bare for å slenge drittom meg å kalle meg stygge ting slik at jeg skulle bli lei meg. Det funket. Det var en utrolig vanskelig tid for meg og jeg husker at jeg brøt sammen mange ganger på skolen. Ikke det at det hjalp på psyken min heller i det hele tatt. Ingen lærere hjalp meg og jeg fikk til og med høre at mobbing var selvforskyldt siden jeg så ut som jeg gjorde. Jeg mener, ærlig talt. Ja, jeg gikk kun i svarte klær og var ikke som alle andre men det betyr ikke at man skal bli hakket på. Jeg får jo fortsatt slengt kommentarer etter meg men har blitt mye sterkere nå etter noen innleggelser “rikere” og snakk med psykologer og føler at livet mitt begynner å komme på gli igjen! Ting ordner seg alltid 🙂

  72. Kjære Thomas! Dette må ha vært veldig vanskelig for deg å dele når du har en slik offentlig blogg! Jeg setter utrolig stor pris på at du forteller dette og informerer om det på en slik personlig måte 🙂

    Jeg har blitt mobbet. Mye. På barneskolen hadde jeg aldri noen faste venner og i lange perioder kunne jeg for eksempel henge med lærerene i friminuttene i stede for medelever. Jeg var alltid den rare, ikke så pene jenta, som guttene ikke var forelsket i og derfor lett å hakke på. Uvanelig klesstil hadde jeg også (som jeg den dag i dag fortsatt har) det å følge mote har aldri vært min ting, derfor ville ikke de populære være med meg. Dette ble litt bedre mot slutten av barneskolen slik som med deg. På ungdomsskolen fikk jeg meg mange venner! Og det har jeg jo fortsatt også, men jeg startet å gå i svarte klær, høre på dyster musikk og hadde det egentlig ikke noe særlig bra på grunn av store problemer hjemme. I friminuttene likte de populære på skolen, både de som var eldre og yngere enn meg, å sparke ball på meg, slenge dritt om hvordan jeg så ut og gi meg the cold shoulder og stygge blikk. I tiende klasse måtte jeg til og med bytte fra fransk til engelsk fordypning fordi to gutter i franskklassen min satte seg bak meg hver time bare for å slenge drittom meg å kalle meg stygge ting slik at jeg skulle bli lei meg. Det funket. Det var en utrolig vanskelig tid for meg og jeg husker at jeg brøt sammen mange ganger på skolen. Ikke det at det hjalp på psyken min heller i det hele tatt. Ingen lærere hjalp meg og jeg fikk til og med høre at mobbing var selvforskyldt siden jeg så ut som jeg gjorde. Jeg mener, ærlig talt. Ja, jeg gikk kun i svarte klær og var ikke som alle andre men det betyr ikke at man skal bli hakket på. Jeg får jo fortsatt slengt kommentarer etter meg men har blitt mye sterkere nå etter noen innleggelser “rikere” og snakk med psykologer og føler at livet mitt begynner å komme på gli igjen! Ting ordner seg alltid 🙂

  73. Så utrolig bra skrevet. Alt for mange blir mobbet en eller annen gang i løpet av skoletiden. Selv jeg har blitt mobbet. Mobbet fordi jeg ikke var helt som de andre i klassen. Var mye borte fra klassen og måtte ha ekstrahjelp av spesialist. Var ikke mye borte fordi jeg skulket, men for andre grunner var jeg ikke i klassen så ofte. Jeg måtte selv si det til læreren vi hadde før det ble gjort noe med problemet. Det synes jeg er for dårlig for det er ikke lett og skulle si: �jeg har det ikke greit på skolen�.

    Så det at du tør skrive dette er utrolig tøft og bra av deg!

  74. Så utrolig bra skrevet. Alt for mange blir mobbet en eller annen gang i løpet av skoletiden. Selv jeg har blitt mobbet. Mobbet fordi jeg ikke var helt som de andre i klassen. Var mye borte fra klassen og måtte ha ekstrahjelp av spesialist. Var ikke mye borte fordi jeg skulket, men for andre grunner var jeg ikke i klassen så ofte. Jeg måtte selv si det til læreren vi hadde før det ble gjort noe med problemet. Det synes jeg er for dårlig for det er ikke lett og skulle si: �jeg har det ikke greit på skolen�.

    Så det at du tør skrive dette er utrolig tøft og bra av deg!

  75. Har opplevd akkurat det samme. Bare at det varte fra 1 til 10 klasse..

    Mange tror mobbing ikke pÃ¥virker en, men det gjør det. Det pÃ¥virker meg den dag i dag, selvom jeg ikke blir “aktivt” mobbet.
    Alle mobbeepisoder har svidd seg inn i hjertet mitt og sitter inngravert i ryggraden.

    Mobbingen jeg har opplevd har ført til lav selvtillit og høy nærtagenhet. Den lave selvtilliten har ført til mye skulking av gym, noe som igjen har ført til dårlig karakter i dette faget.

    Mobbingen har også ført til depresjoner. Siden jeg er nærtagen kan jeg vri og vende utrolig mange kommentarer om til noe negativt. Dette ødelegger selvbilde mitt enda mer og jeg er blitt min egen mobber. I dag kan jeg �tåle� ganske mange kommentarer før glasset renner over, men når det først renner over utløser det en hel foss. Jeg tenker på alt jeg har hørt og har fått slengt i trynet. Det er vondt og vanskelig å takle.

    Usikkerheten vil nok alltid ligge der.

    Utrolig tøft av deg å dele din historie! Jeg anbefaler alle som ikke er like tøffe til å dele sin historie anonymt på nettsiden dinehistorier.blogspot.com

  76. Har opplevd akkurat det samme. Bare at det varte fra 1 til 10 klasse..

    Mange tror mobbing ikke pÃ¥virker en, men det gjør det. Det pÃ¥virker meg den dag i dag, selvom jeg ikke blir “aktivt” mobbet.
    Alle mobbeepisoder har svidd seg inn i hjertet mitt og sitter inngravert i ryggraden.

    Mobbingen jeg har opplevd har ført til lav selvtillit og høy nærtagenhet. Den lave selvtilliten har ført til mye skulking av gym, noe som igjen har ført til dårlig karakter i dette faget.

    Mobbingen har også ført til depresjoner. Siden jeg er nærtagen kan jeg vri og vende utrolig mange kommentarer om til noe negativt. Dette ødelegger selvbilde mitt enda mer og jeg er blitt min egen mobber. I dag kan jeg �tåle� ganske mange kommentarer før glasset renner over, men når det først renner over utløser det en hel foss. Jeg tenker på alt jeg har hørt og har fått slengt i trynet. Det er vondt og vanskelig å takle.

    Usikkerheten vil nok alltid ligge der.

    Utrolig tøft av deg å dele din historie! Jeg anbefaler alle som ikke er like tøffe til å dele sin historie anonymt på nettsiden dinehistorier.blogspot.com

  77. Utrolig bra at du deler din historie med oss Thomas! Jeg som mangre andre og du ble mobbet som liten, og som teenåring og som voksen. Jeg fikk ødelagt min selvtillit pga det og sliter ennå idag, det ser man gjerne på min væremåte…Folk som kjenner meg godt vet hvor grensa går for hva som er ok å si og ikke. Jeg vil si at jeg dagen idag er ett sterkere menneske pga mobbinga, men jeg skulle gjerne vært foruten og heller lært meg å være selvsikker og ikke trenge bekreftelse hele tiden fra både familie venner og jobben. Jeg vet hva jeg er god for men trenger sårt å få det bekreftet av folk rundt meg for å tro på det selv… Jeg føler meg inspirert til å lage en bloggpost om min egen opplevelse av mobbing snart. ¨
    Igjen takk for at du deler Thomas, mange derute tror de er alene men det er man aldri.

    Mobbing burde bli slått hardere ned på enn det skolene gjør. Tror ikke de tenker på at blir man mobbet som barn i skolen så har det faktisk innvirkning på resten av livet om man ikke gjør noe med det!!

  78. Utrolig bra at du deler din historie med oss Thomas! Jeg som mangre andre og du ble mobbet som liten, og som teenåring og som voksen. Jeg fikk ødelagt min selvtillit pga det og sliter ennå idag, det ser man gjerne på min væremåte…Folk som kjenner meg godt vet hvor grensa går for hva som er ok å si og ikke. Jeg vil si at jeg dagen idag er ett sterkere menneske pga mobbinga, men jeg skulle gjerne vært foruten og heller lært meg å være selvsikker og ikke trenge bekreftelse hele tiden fra både familie venner og jobben. Jeg vet hva jeg er god for men trenger sårt å få det bekreftet av folk rundt meg for å tro på det selv… Jeg føler meg inspirert til å lage en bloggpost om min egen opplevelse av mobbing snart. ¨
    Igjen takk for at du deler Thomas, mange derute tror de er alene men det er man aldri.

    Mobbing burde bli slått hardere ned på enn det skolene gjør. Tror ikke de tenker på at blir man mobbet som barn i skolen så har det faktisk innvirkning på resten av livet om man ikke gjør noe med det!!

  79. Hmm..
    Jeg ble mobbet fra 1 – 10endeklasse, og tok meg ganske nær av å bli kalt f.eks “tjukkebollafeita”, “feite dorris (kommer fra terkel i knipe)”, “askepott”, “stygg” eller kommentarer som “du kommer aldri til å få deg kjæreste” o.l. hvor jeg da løp etter de, men på tross av min muskelsykdom gjorde at jeg ikke løper særlig fort. Og dette henger igjen den dag i dag, men hva gjorde du da du tok et oppgjør med deg selv?

    1. Hei, trist å høre.

      Jeg tok et oppgjør ved å bestemme meg for at jeg ikke var som de sa, jeg rettet meg opp i ryggen og innså at jeg var et flott menneske med masse potensiale.

      For min del lå det i hodet, jeg trengte bare å innse at jeg var et godt menneske og at folk som mobber er svake og usikre på seg selv.

    2. De tok tydeligvis filmens verden litt hvel bokstavelig, ja. Den filmen er jo bare bisarr humor fra ende til annen, og den fleiper med alt. Så den skal man ikke tolke bokstavelig. Men de som mobber bør jo tenke seg om. Du fortjente absolutt ikke det du fikk fra dem.

  80. Hmm..
    Jeg ble mobbet fra 1 – 10endeklasse, og tok meg ganske nær av å bli kalt f.eks “tjukkebollafeita”, “feite dorris (kommer fra terkel i knipe)”, “askepott”, “stygg” eller kommentarer som “du kommer aldri til å få deg kjæreste” o.l. hvor jeg da løp etter de, men på tross av min muskelsykdom gjorde at jeg ikke løper særlig fort. Og dette henger igjen den dag i dag, men hva gjorde du da du tok et oppgjør med deg selv?

  81. Hmm..
    Jeg ble mobbet fra 1 – 10endeklasse, og tok meg ganske nær av å bli kalt f.eks “tjukkebollafeita”, “feite dorris (kommer fra terkel i knipe)”, “askepott”, “stygg” eller kommentarer som “du kommer aldri til å få deg kjæreste” o.l. hvor jeg da løp etter de, men på tross av min muskelsykdom gjorde at jeg ikke løper særlig fort. Og dette henger igjen den dag i dag, men hva gjorde du da du tok et oppgjør med deg selv?

  82. Hmm..
    Jeg ble mobbet fra 1 – 10endeklasse, og tok meg ganske nær av å bli kalt f.eks “tjukkebollafeita”, “feite dorris (kommer fra terkel i knipe)”, “askepott”, “stygg” eller kommentarer som “du kommer aldri til å få deg kjæreste” o.l. hvor jeg da løp etter de, men på tross av min muskelsykdom gjorde at jeg ikke løper særlig fort. Og dette henger igjen den dag i dag, men hva gjorde du da du tok et oppgjør med deg selv?

    1. Hei, trist å høre.

      Jeg tok et oppgjør ved å bestemme meg for at jeg ikke var som de sa, jeg rettet meg opp i ryggen og innså at jeg var et flott menneske med masse potensiale.

      For min del lå det i hodet, jeg trengte bare å innse at jeg var et godt menneske og at folk som mobber er svake og usikre på seg selv.

  83. Hmm..
    Jeg ble mobbet fra 1 – 10endeklasse, og tok meg ganske nær av å bli kalt f.eks “tjukkebollafeita”, “feite dorris (kommer fra terkel i knipe)”, “askepott”, “stygg” eller kommentarer som “du kommer aldri til å få deg kjæreste” o.l. hvor jeg da løp etter de, men på tross av min muskelsykdom gjorde at jeg ikke løper særlig fort. Og dette henger igjen den dag i dag, men hva gjorde du da du tok et oppgjør med deg selv?

  84. Kjempebra innlegg! Tøft av deg å dele dette.
    Jeg ble mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen.

    Jeg har opprettet en ny blogg om mobbing. Jeg ser ikke på den som min blogg. Det er V�R blogg. Alle som er utsatt for mobbing kan på denne bloggen dele sine historier, råd, musikk, dikt, noveller, fotografi, tegninger, og you name it. Alt kan deles på denne bloggen, bare det handler om mobbing.
    Jeg har laget denne bloggen for å spre kunnskap om dette forferdelige fenomenet, og for å kanskje kunne sette en stopper for en del av mobbingen, og forebygge at flere skal gjennomgå noe så vondt.

    Hadde vært fint hvis du vil dele din historie med meg og leserne. Send meg mail pÃ¥ [email protected] hvis du ønsker det, og gjerne tipse andre om bloggen! Bare hvis du vil da, selvfølgelig!

  85. Kjempebra innlegg! Tøft av deg å dele dette.
    Jeg ble mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen.

    Jeg har opprettet en ny blogg om mobbing. Jeg ser ikke på den som min blogg. Det er V�R blogg. Alle som er utsatt for mobbing kan på denne bloggen dele sine historier, råd, musikk, dikt, noveller, fotografi, tegninger, og you name it. Alt kan deles på denne bloggen, bare det handler om mobbing.
    Jeg har laget denne bloggen for å spre kunnskap om dette forferdelige fenomenet, og for å kanskje kunne sette en stopper for en del av mobbingen, og forebygge at flere skal gjennomgå noe så vondt.

    Hadde vært fint hvis du vil dele din historie med meg og leserne. Send meg mail pÃ¥ [email protected] hvis du ønsker det, og gjerne tipse andre om bloggen! Bare hvis du vil da, selvfølgelig!

    1. Du er ikke alene. Du kan kontakte sidetmedord, som er mentalhelses nettside. Jeg tenker at og å dele erfaringer kan være godt. Er du voksen?Mange opplever også mobbing i voksen alder, og det kan sikkert være til hjelp å vite at man ikke er alene om å ha det vanskelig. Til syvende og sist er det viktig å fortsette og være deg selv. Vær deg selv, uansett hva andre måtte mene.

      Hvis det er behov, kan du sikkert også kontakte din lokale Legevakt eller fastlegen. Prat også med en du har tillit til:)

Comments are closed.

Thomas Moen

Marketer. Business Coach. Influencer. Speaker.

More about me...

Bli med 10 000 norske bedrifter og motta ukentlig artikler, videoer, råd og tips.