Thomas Moen » foredragsholder, forfatter, og rådgiver

Jeg har selv gjort dette ved flere anledninger og må flere ganger forsvare hvorfor jeg sletter folk hvis jeg tilfeldig møter dem igjen.
Det jeg tenker rundt Facebook er at «alle» er der, så om jeg vil sende ut en julebordsinvitasjon til de jeg gikk i klassen med- gjør jeg det gjennom Face. Men jeg trenger da ikke være venner med alle resten av året. Vi snakket jo knapt sammen da vi gikk i klasse?

Langt på vei enig med dine iakttagelser altså, men en liten ting. Jeg begynner å bli lei av guruer og forståsegpåere (beklager, men dette er å male med tjukk pensel og du får derfor også et strøk…) av sosiale medier, som snakker om Facebook som en arena hvor man deler ting med venner, og ser på hva de deler.

Det har vel eksistert pages i om lag to år nå, med ganske mange aktører som har tatt dette i bruk. For min egen del er ikke facebook lenger et sted for å oppdatere meg på hva andre har gjort, men for å oppdatere meg på alle nettsteder jeg synes er interessante. En slags rss.-feed så og si. Dette er det få av SoMe-hørskaren som tar opp synes jeg. Jeg er akkuat passe selvopptatt til at jeg liker å få kommentarer på egne statusoppdateringer og dustete bilder. Men det er for å holde vennene mine «varme» så og si. Jeg er egentlig ganske lei av å bruke dette som en vennested jeg, og har langt større nytte av det ved å bruke det som et sted for flyers (av ordentlige ting riktignok, ikke bare utesteder som spammer) og forumer og blogger jeg følger.

Vi hørs!

Kritikk av hvordan folk bruker facebook er noe av det dummeste jeg ser, så jeg skal ikke kritisere deg for å gjøre denne operasjonen. Det ville blitt meningsløst, jeg mener hver får bruke facebook som de ser passer eget behov best. Og jeg blir slettes ikke sur eller trist om noen skulle velge å enten skjule eller fjerne meg.

Men jeg opplever din beskrivelse av facebook som temmelig snever. For det første er jeg veldig enig med Aleksander Hoel over her; facebook er en ting ift mine venner og en ganske annen ting ift sider / bedrifter jeg har en relasjon til. Jeg innhenter veldig mye informasjon via Facebook og det at det er venner, bekjente, kursdeltakere, familie og mine blogglesere som tipser om ulikt innhold, ved at de liker, eller kommenterer, mye av denne informasjonen, det synes jeg er noe av det aller mest geniale ved Facebook.

For det andre så er jeg sterkt uenig i din påstand om at vi snakker mindre med hverandre etter at vi følger hverandre på Facebook. Jeg har helt motsatte eksempler, og mange av de. Mennesker jeg ikke har sett siden barneskolen, men som man har hatt en viss «oversikt» over via facebook – som det er mer naturlig å stoppe og skravle med når man treffes på gata – fordi man har synliggjort at man fortsatt husker hverandre ved å snakke sammen på facebook med ujevne mellomrom. Samme med mennesker jeg aldri har møtt tidligere – folk fra #SoMe-verden, noen av mine blogglesere eller andre i bloggverden, eller noen i den etterhvert svært så utvidede familien vår – som det er mye lettere å stoppe og slå av to ord med, fordi man har utvekslet noe på facebook.

Jeg opplever også at facebook virker helt motsatt av det du beskriver, på enda ett område; fordi vi følger hverandres liv og vet når man har skiftet jobb, har fått barn osv – så blir dialogen når vi treffes raskt mye mer meningsfull enn den ville vært om vi måtte begynne på den helt tradisjonelle «Jasså da, og hvor begynte du å jobbe etter studietiden…?»

Når det er sagt – at noen velger å sette frem solskinnssiden av seg selv på facebook (eller motsatt – opplevd det også), at noen forteller om hvor mange kaffekopper de har drukket i dag, eller når de trente sist (skyldig!) – jeg skjønner at enkelte ikke har lyst til å bruke facebook på den måten og at de ikke finner den informasjonen interessant. Men – der synes jeg facebook har klart å møte behovet perfekt, ved de måtene vi nå kan innstille vår egen feed til å inneholde informasjonen vi ønsker fra hver enkelt venn. Derfor; om noen ikke gidder lese når jeg trente sist, så huk av for at du kun skal få opplysninger om store ting i mitt liv, ikke de små.

Uansett – lykke til med jobbingen ned mot 150 Thomas, jeg håper du blogger videre om dine erfaringer, for det leser jeg gjerne om. Hvem vet – kanskje din opplevelse av facebook virkerlig forandrer seg dramatisk? Blir spennende å se!

Ha en strålende søndagskveld!

Fult ut enig med Astrid her!
Enhver kan bruke Facebook som han eller hun selv syns, så det er vel liten grad noe rett eller galt svar på dette spørsmålet. Men når det er sagt: For meg blir dette en misforståelse av hva Facebook er og en overfokusering på Dunbars tall fremfor hva som er tanken bak. Dette er jo ikke et eksakt tall likt for alle (» It has been proposed to lie between 100 and 230″). Veldig kunstig med en streng/tydelig grense på det. Videre: Vi kan gjenkjenne/huske flere tusen ansikter og ha massevis av gode og verdifulle relasjoner uten at det nødvendigvis er vennskap og hvor er grensen for en definisjon på et vennskap? og hvorfor må det være en «ekte» venn bare fordi Facebook har valgt å kalle det å utveksle informasjon på Facebook for å være venner?

Jeg er enig med Astrid! 
For meg er Facebook et tilskudd i mitt sosiale liv. Ikke en erstatning. Noen ganger tar det mye tid, men det er jo mennesker det dreier seg om. Noen viser nok den glade siden av seg, mens andre trenger trøst og sympati. Noen trenger litt beundring for å trene seg opp til Birken eller til å trene seg sunne og friske. 
Jeg har flere venner på Facebook som jeg nesten aldri treffer ellers, eller aldri snakker med. Men på Facebook treffer vi hverandre og deler tips om spennede, interessante eller morsomme linker å følge. 
Jeg har flere grupper, bl.a. en familiegruppe, hvor vi blir oppdatert om hva som skjer, spesielt med de eldre i familien – via deres barn eller dem selv. Den eldste aktive fyller 90 denne uka! 
Jobbmessig får jeg gode råd og tips fra grupper som diskuterer temaer jeg jobber med. 
Jeg betrakter Facebook som et middagsselskap: Noen sier mye, og noen lytter mest. Du kan velge å kommentere og oppmuntre, eller følge med på en annen og mere interessant samtale. Vær en lyttende og høflig gjest. Lytt til dem som gjør deg glad og du blir klokere av, og fortell bare det som tåler å bli hørt av alle. 
Men jeg forstår jo at middagsselskapet kan bli for stort og samtalene for mange å følge med på hvis det er 800 til stede…

God kommentar fra Astrid. Selv har jeg valgt fra starten av å bare ha folk på Facebook som jeg har en form for relasjon til, selv om den relasjonen godt kan være «kjenner fra Twitter» eller «kjenner fra blogg». Nå har jeg to Facebook-kontoer med litt forskjellig formål, men siden jeg har en relasjon til alle jeg har som venner på begge så er det interessant å følge med på hva alle der driver med og tenker på – enten de er venner fra ungdomsskolen eller folk jeg «bare» kjenner fra Twitter. Det er en skarp kontrast til Google+, hvor jeg også har en del folk jeg slettes ikke kjenner – hverken fra nett eller andre steder – og har tatt meg selv i å tenke det blir feil for meg i tilfeller hvor G+ strømmen domineres av folk jeg ikke kjenner som bruker G+ som Facebook, til å poste masse personlig om barn osv. Greia er: Det interesserer meg jo hvordan det går med barna til folk jeg «kjenner», selv bare fra Twitter. Men det må være en form for relasjon der for at det skal være interessant, og hvordan blir man egentlig kjent med folk på G+ ? Twitter er et fint sted å bli kjent, Facebook har jeg bare folk jeg «kjenner» fra før, G+ ? slettes ikke sikker. G+ funker best for meg ift fagdiskusjoner, og da med folk jeg enten kjenner fra før (mye fra Twitter) eller nye folk som kommer inn i fagdiskusjonene som også er på Twitter. Men her er det helt sikkert personlige preferanser, så til syvende og sist blir det vel et spørsmål om hva formålet ditt med å bruke Facebook (eller andre sosiale nettverk) er. Og så går det jo an å lage lister da, det tror jeg jammen meg jeg skal gjøre på den kontoen jeg har familie, eks-kjærester og veldig nære venner slik at jeg kan dele noen ting, type oppdateringer som vil kjede andre enn de aller nærmeste, bare med dem ;-)