Styrer du teknologien, eller styrer den deg?

Jeg elsker teknologi. Jeg elsker hvordan teknologi har gitt oss tilgang til all verdens informasjon via et enkelt søk på google, hvordan den gir oss muligheten til å prate sammen uansett hvor vi er i verden – hvordan vi kan knytte nye relasjoner, og forsterke de gamle.

Teknologien er i en konstant, og voldsom, utvikling – og det kan av og til føles svært overveldende å prøve å holde seg oppdatert på alt som skjer. (ref dette foredraget til Nordskar)

Jeg lot lenge teknologien styre meg, stresse meg, sette forventinger til meg – men den siste tiden har jeg tatt tilbake kontrollen over mitt eget liv – og det føles helt fantastisk!

Jeg har sluttet å sjekke telefonen, mail og sosiale medier før jeg legger meg – det tar bare å forstyrrer meg når det jeg egentlig trenger er å koble ut og nullstille meg selv.

Jeg har sluttet å se på TV, høre på musikk, sjekke mail og sosiale medier eller sjekke dagens gjøremål – før jeg faktisk sitter foran pulten min på kontoret.

Jeg har til og med slått av de fleste varslinger på telefonen min, slik at jeg selv velger når jeg ønsker å bli forstyrret.

Ved å ha gjort disse 3 små endringene, har jeg en mye mindre stressende, mer fokusert og givende hverdag.

Hodet mitt får tid til å tenke tankene de burde, istedet for de jeg bestemmer at de skal.

Jeg får ro til å faktisk være tilstede i samtaler, med meg selv og ta til meg inntrykkene rundt meg istedet for å fortrenge dem.

Denne julen for eksempel har jeg endelig klart å virkelig slappe av med menneskene jeg er glad i, nyte fridagene – den gode maten og de gode samtalene.

Det føles deilig å være i kontroll over min egen hverdag, istedet for å la teknologien styre den.

Du burde prøve du også.

Hva kan merkevarer lære av rosabloggere?

Siden jeg for første gang tok i bruk utrykket «rosabloggere» i 2009 har det utviklet seg til å være et begrep svært mange bruker rundt unge jenter som hverdagsblogger. Dessverre er det for mange et negativt ladet ord, og det er også overraskende mange som ser ned på disse bloggerene som deler tanker og meninger på denne måten.

Foto: xlordashx

For sannheten er at rosabloggerene er undervurdert, ekstremt undervurdert. Hvis vi ser bort i fra innhold, men heller hva disse ungene oppnår daglig av oppmerksomhet og engasjement – er dette store norske merkevarer drømmer om å oppnå, de har bare ikke skjønt hvordan.

Hva slags norsk merkevare ønsker seg ikke titusenvis av mennesker som frivillig oppsøker dem, flere ganger om dagen, er der i 3-4 minutter hver gang og legger igjen hundrevis av kommentarer – hver dag.

Det er DET mange rosabloggere oppnår hver eneste dag, og det mener jeg de får for lite anerkjennelse for. De har forstått digital merkevarebygging på en helt annen måte enn mange norske merkevarer. De gjør dette som en naturlig del av hverdagen sin, uten å betale tusenvis av kroner i markedsføring for å «lure» folk til å følge med på dem. Det er innholdet som er tilpasset målgruppen som trekker, og det er mekanismene de bruker (om mulig ubevisst) som sørger for lojale lesere som også frivillig deler innholdet deres med vennene sine.

Jeg har et eget foredrag som forteller hva merkevarer kan lære av rosabloggere ift til blogging og tilstedeværelse på sosiale medier, her er noen av hovedpoengene mine i foredraget:

Bruker et språk målgruppen kan relatere seg til
Veldig mange merkevarer kommuniserer på sosiale medier på samme måte de kommuniserer med presse eller leverandører/samarbeidspartnere. Dette skaper distanse. Prøv å skriv med et språk som målgruppen lett kan forholde seg til, og som ikke føles for stivt eller belærende.

Balanse mellom proff og personlig
Sosiale medier er mennesker som kommuniserer med mennesker. Tør og bryt ut av den veldig profesjonelle formen av og til, og tillat og del litt mer personlige ting. Folk tar valg basert på følelser, ikke logikk – balanser slik at folk får et godt bilde av deg og hvem du er.

Lar deg bli kjent med dem og deres verdier
Hvis hva slags kultur og hva slags verdier merkevaren står for. Igjen, dette skaper en tettere relasjon med deg og dine tilhengere.

Regelmessig oppdateringer, med en klar rød tråd
Oppdater jevnlig. Legg merke til at jeg ikke sier ofte, men jevnlig. Merkevarer trenger ikke oppdatere flere ganger daglig, de aller fleste trenger ikke å oppdatere mer enn et par ganger i uken – men det er viktig å skape en forventning og en vane i forhold til når oppdateringer kommer.

Tilgjengelig – lytter og går i dialog
Alltid gi følelsen av at du er interessert i tilbakemeldinger, du setter pris på innspill og hvis tydelig at du svarer og lytter. Dette er også med på å knytte deg nærmere dine tilhengere.

Tør og vise både gode og dårlige sider
Her vil jeg trekke frem Stormberg som et godt eksempel. Det å vise at man kan gjøre feil, og at man rydder raskt opp i feilene er også med på å skape tillit. Hvis du viser frem både gode og dårlige sider så ser folk deg som mer ærlig, og det er lettere å forholde seg til dere.

Aktiv i andre sosiale kanaler
En blogg er så mye mer enn en blogg. En blogg er hjemmet ditt på nett, der merkevaren lever – det er her alle sosiale aktiviteter bør peke. Dette betyr at man også bør være tilstede på Facebook, twitter og andre relevante kanaler i tillegg, som i tillegg til å drive kommunikasjon derfra også trekker trafikk til bloggen din. Fordelen med blogg ift andre sosiale kanaler er at har du full kontroll over alle elementer, og slipper forstyrrelser.

Nå gjenstår bare å se om «de gamle» klarer å tilpasse seg den nye kommunikasjonsformen disse «tøysebloggerene» har så stor suksess med.

 

Bloggskikk, lover og regler – hva må jeg tenke på?

Blogging gir enorm frihet og stimulerer deg til å dele tanker og meninger med andre. I realiteten kan du skrive og publisere akkurat hva du måtte ønske, men det er lurt å ha som åndverkslov, personvernlov og markedsføringslov i bakhodet.

Dette er norsk lov som beskytter oss fra at andre stjeler inhold og verk som man har laget, at man ikke blir uthengt på nettet og at man ikke driver skjult markedsføring.

Anbefaler også å sjekke ut lovdata.no for komplett oversikt og lovene gjengitt i sin helhet.

GOD BLOGGSKIKK

Før vi går i dybden på lover og regler så vil jeg forklare litt rundt det man kaller bloggskikk, altså god etikk og væremåte i bloggverden.

Kreditering
En av tingene som jeg mener er viktig når man skriver en blogg er å kreditere bloggeren som eventuelt inspirerte deg til å skrive blogginnlegget. Personlig blir jeg ofte inspirert av andre til å dekke visse temaer eller saker, og reflektere over de i egen blogg. Det er da høflig å både nevne dette i innledningen til blogginnlegget ditt, samt legge igjen en kommentar på innlegget du ble inspiert av – slik at andre kan se den og eventuelt velge å lese innlegget.

“Link love”
Internett er bygget opp på lenker. Før søkemotorene kom var eneste vei å klikke seg dypere inn i nettet via lenker. Det er derfor både høflig, og praktisk, hvis du linker til bloggere, nettsteder etc du nevner i blogginnleggene dine. Det å la vær å lenke til noen kan ofte ses på som baksnakking og er veldig uhøflig. Det er ikke nødvendig å linke til linker som er åpenbare nettsider som VG, Facebook og lignende, det skaper bare støy – men andre nettsider er det vitkig at du linker til. Slik at folk kan fordype seg i tingene du omtaler i innleggene dine.

Gjensidig respekt i kommentarfeltene
Det er også både lurt og høflig å ha en grei tone og gjensidig respekt i kommentarfeltene. Hvis man har fokus på dette blir ofte diskusjonene og tilbakemeldingene mye mer verdifulle enn hvis dette sklir ut. Dette gjelder både i ditt eget kommentarfelt og hos andre. Som jeg vil fortelle litt mer om senere i boken så er NRKbeta et godt eksempel på hvordan man setter tonen i et kommentarfelt, som skaper saklige, gode, debatter.

Unødvendige kommentarer
Hverdagsbloggere spesiellt har en tendens til å legge igjen verdiløse kommentarer hos blogger de leser i håp om at folk klikker seg inn på bloggen deres. Dette er en uting og skaper bare støy og tar unødvendig plass, har du ikke noe fornuftig på hjertet så er det bedre å la vær å kommentere – for alle parter.

Sponsing/godtgjørelser
Det bør være unødvendig å nevne, og jeg går dypere inn i dette litt lengere inn i dette kapittelet, men det er viktig at innlegg hvor man har fått en eller annen godtgjørelse for å skrive i form av gaver, penger, sponsing etc at dette merkes tydelig for leserene dine. Dette for å unngå misforståelser og for å følge norsk lov (markedsføringsloven).

ÅNDSVERKSLOVEN

Ånverksloven er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Det er en lov som autmatisk beskytter alle åndsverk som blir produsert. For eksempel tekst man skriver, bilder man tar og foredrag man holder, alle disse tingene er beskyttet av åndsverkloven og gjør det ulovlig å kopiere, reprodusere eller etterligne uten tillatelse fra skaperen av verket.

Dette er en lov som dessverre ofte brytes i bloggverden, da spesiellt ved utbredt stjeling av bilder.

Det er ikke lov å publisere bilder man finner via google, flickr eller andre steder på nettet uten tillatelse fra fotografen eller hvis fotografen har delt bildet under en lisens som tilsier at du kan bruke det (for eksempel via Creative Commons). Det er heller ikke lov til å stjele hele eller deler av andre sine blogginnlegg, eller legge ut videoer laget av andre uten tillatelse.

Brudd på åndsverksloven kan medføre bøter og i verste fall fengesel.

PERSONOPPLYSNINGSLOVEN (PERSONVERN)

Personopplysningsloven skal bidra til at opplysninger om deg blir brukt på en måte som viser respekt for deg. Formålet med loven er å beskytte deg mot at dine personopplysninger blir brukt på en måte som krenker ditt personvern.

Det er derfor viktig at du ikke publiserer personopplysninger på bloggen din uten tilltatelse fra vedkommende.

Dette gjelder også publisering av bilder, her må du ha tillatelse fra fotograf og de som er avbilder med mindre:

• Avbildningen har aktuell og allmenn interesse
• Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet (for eksempel hvis du tar bilde av et brennende hus, og det står en person i bildet)
• Bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som harallmenn interesse,
• Eksempler av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

En tillatelse fra personen må være frivillig og uttrykkelig.

Brudd kan medføre bøter og i verste fall fengsel.

MARKEDSFØRINGSLOVEN

Markedsføringsloven handler blant annet om markedsføring (reklame) i alle medier og forvaltes av Forbrukerombudet. Dette er en lov laget for å beskytte forbrukere mot urimelig markedsføring, og for å sikre en sunn konkurranse mellom de som markedsfører sine produkter og tjenester.

Forbrukerombudet har laget en grei oversikt over hva bloggere må forholde seg til i forhold til dette:

“Når gjelder markedsføringsloven?
Markedsføringsloven gjelder når du får betalt for å skrive om et produkt eller en tjeneste, når du får tilsendt varer mot en forventning om å skrive om det, eller når du linker til produkter som man får betalt for kjøp eller aktivitet fra leserne.

Forbud mot skjult reklame
Det skal komme helt klart fram for lesere av bloggen hva som er reklame, og hva som er annen tekst på bloggen. Reklame skal derfor alltid utformes slik at den tydelig fremstår som reklame.

Merking
Du kan tydeligst merke blogginnleggene ved å skrive at dette er en annonse for produkt x, at du har fått tilsendt gratis produkter fra selskap x, eller at du har fått betalt av selskap x for å skrive om produktet.

Vær varsom overfor barn og unge
Husk at det ikke er lov å rette direkte kjøpsoppfordringer til barn i blogginnlegg eller i bannerannonser, og at man for øvrig skal vise forsiktighet ved reklame overfor barn.

Sanksjoner
Dersom bloggere bryter markedsføringsloven vil det kunne få økonomiske konsekvenser. Forbrukerombudet har mulighet til å reagere med sanksjoner overfor bloggere som bryter markedsføringsloven.

For mer informasjon rundt dette anbefaler jeg deg å besøke forbrukerombudet.no.

CREATIVE COMMONS

Creative Commons er et sett lisenser som de som skaper åndsverk (ref tidligere) kan benytte seg av for å gi seg flere rettigheter, slik at man slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons har flere typer linsenser:

Attribution (BY)
Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men forutsetter at de krediterer deg slik du spesifiserer.

Share Alike (SA)
Du gir tillatelse til å la andre gjøre endringer i ditt åndsverk og distribuere endringene, men krever samtidig at endringene som utføres skal lisensieres videre under samme lisens.

Noncommercial (NC)
Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men kun for ikke-kommersielle formål.

No Derivate Works (ND)
Du gir tillatelse til å la andre kopiere og distribuere ditt åndsverk, men ikke gjøre endringer i det.

For mer informasjon rundt anbefaler jeg deg å sjekke ut creativecommons.org.

Facebook er ikke lenger for venner

5. november i fjor skrev jeg bloggposten «Thomas is in a relationship with Facebook, and it’s complicated» hvor jeg beskrev min frustrasjon over for mye venner og for «overfladisk kommunikasjon». Det har gått litt over to måneder nå, hvor jeg har slettet venner og tenkt nøye over både min og mine venners oppdateringer – og nådd en konklusjon.

Facebook har gått fra å være et sted for deg og dine venner, til å bli et sted for deg og dine relasjoner – privat og jobb.

Den gjennomsnittlige nordmann har 280 venner på FB, og mange av mine sosiale sirkler har godt over 500. FB har blitt en så integrert del av hverdagen til så mange av oss at vi ikke lenger ser FB som et privat sted for deg og dine venner, men et sted hvor vi kommuniserer med folk vi har en relasjon til. Det kan være en tett relasjon, det kan være en fjern relasjon, det kan være noen i din nærmeste familie eller det kan være en du jobber sammen med det spiller egentlig ikke så stor rolle, det som spiller en rolle er at FB gjør det enkelt for oss å kommunisere og dele med andre.

Dette gjør at FB blir mindre personlig, og beveger seg mer og mer inn i offentligheten. Kanskje ikke allmenn offentlighet, men offentlig i ditt sosiale nettverk. Det deles mindre private ting, og de fleste ting man deler gjør man for å bygge sin egen personlige identitet (ærlig eller manipulert) hvor man viser sine verdier, sine aktiviteter og hvem man sosialiserer seg med.

Dette betyr at jeg og FB går inn i et dypere forhold igjen, men med et helt annet utgangspunkt. «Vennene» jeg har på FB er folk jeg på en eller annen har en relasjon til, og som jeg har et ønske å kommunisere med.

Dere kan legge meg til som venn her.

Som et sidenotat kan jeg nevne at tjenester som Path (SofaPrat episode om Path) hvor man kun kan ha 150 relasjoner er svært spennende og noe jeg kommer til å eksperimentere mye med. Jeg tror og håper at 2012 kommer til å utfordre måten vi kommunisere med hverandre på nett, og med hvem – når.

Hører gjerne tankene deres i kommentarfeltet under.

Når er det smartest å poste på sosiale medier?

Jeg får oftere og oftere spørsmål om når man bør poste på sosiale medier for å treffe flest og engasjere mest, svaret er selvfølgelig veldig inviduelt – men tenkte å dele litt innsikt for å gi en pekepinne.

Den største feilen de fleste gjør er å forholde seg til sine egne arbeidstider når man poster, istedet for å jobbe seg frem til ideele dager og tidspunkter man bør post på.

Ikke post når du er på jobb, men når folk er i høyest engasjement modus.

Det varierer også veldig når du bør poste ut i fra om du opererer i b2b (business to business) eller b2c (business to consumer).

For de aller fleste bør B2B holde seg til ukedager der mandager og fredager er best, mens man bør holde seg unna onsdager. Retter du deg mot B2C er helgene definetivt best, og da søndag som den absolutt beste dagen.

Tidspunkter varierer faktisk mest fra kanal til kanal, og ikke fra målgruppe til målgruppe hvis man ser på tidspunkter. På Twitter er det publiseringer på dagen som får mest oppmerksomhet, mens på Facebook er det helt klart kvelden som gjelder.

Kilde: Argyle Social

Til syvende og sist så handler det om at man må prøve og feile for å komme frem til hva som er ideelt for din merkevare. Disse tallene gir deg en pekepinn, men jeg anbefaler alle å eksperimentere mye rundt dette. Post på forskjellige dager og tider, mål klikk og engasjement og noter ned hva som engasjerer mest – og når.

Om Facebookvenner og glansbilde versjoner av seg selv

I dag har vært en travel dag! Det hele begynte med at Cisco kom ut med en undersøkelse som fortalte at over halvparten av de tre tusen som ble spurt sa de ikke kunne leve under internett, og en fjerdedel mente at det var viktigere å være oppdatert på Facebook enn å faktisk møte venner.

Kort tid etter undersøkelsen ble sluppet ringte NRK alltid nyheter meg og ville jeg skulle komme i studioet for et intervju, og i taxien ringte VG som senere brukte mine uttalelser til å lage en artikkel. Både på radio og i avisen forteller jeg om mitt syn på utviklingen av Facebook og sosiale medier generelt, som jeg føler for å utdype litt.

«Glansbilde versjon av oss selv»
Jeg viser ofte frem en tegneseriestripe jeg dessverre ikke vet hvem har laget (si gjerne fra i kommentarfeltet om du vet) som jeg føler viser godt en klassisk situasjon jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Vi mennesker liker å sette oss selv i et godt lys, det ligger i vår natur, og det er ekstra lett å gjøre når man selv er regissøren av hva våre venner ser.

Jeg har selv vært en stor «synder» av dette, men jobber hele tiden med å holde min «online» og «offline» identitet og personlighet så lik som overhode mulig. Det føles utrolig befriende å være ærligere i måten man kommuniserer på nett.

Jeg synes det er en uheldig trend, som kan føre til alt fra at venner ikke er der og støtter deg igjennom vanskelige tider fordi de ikke vet at du sliter, til at folk prøver å konkurrere om hvem som har det best og skaper et falskt bilde av virkeligheten som stadig glir lengere fra slik det egentlig er.

For mange venner på Facebook
Det andre jeg mener har sklidd litt ut er antall venner vi har på Facebook, eller rettere sagt hvem vi velger å dele ting med på Facebook. Som jeg nevner i både VG og på NRK så er det en undersøkelse som heter Dunbars Numbers som forteller at vi mennesker bare klarer å holde en relasjon til ca 150 mennesker på en gang, samtidig som antall venner i Norge har et snitt på 230.

Dette betyr at de aller fleste av oss (meg inkludert) har for mange relasjoner som gjør at vi ikke har oversikt og kapasitet til å pleie alle relasjonene våre godt nok. Dette gjør igjen at vi deler anderledes, og vi kommer med anderledes tilbakemeldinger fordi vi ikke føler vi har oversikt over hvem som ser dette.

Min hovedregel for en Facebookrelasjon er at jeg skal ha lyst til å stoppe og si hei til de på gata.

Hvis jeg har lyst til å snakke med de er jeg mest sannsynlig interessert i å både dele mine tanker, og høre på deres.

Vi har en spennende tid for oss, hvor jeg tror at vi forbrukere må være mer bevisst over både hvem vi er tilhenger av, venner med og hva vi deler. De sosiale mediene vil fortsette å vokse, og for at vi ikke skal bli overlesset av informasjon som ikke gir oss noe, må vi bli mer selektive.

Hva synes du?

Edit: Takk til mrkolby som sier følgende ang tegneseriestripa: Tegneserien heter «Hjalmar», stripe nummer 117 av Nils Axle Kanten. kantenstrek.no

Feil fokus i den sosiale medie boblen

Akkurat nå er vi i en stor sosiale medier boble, hvor viktigheten og effekten av sosiale medier har blitt blåst langt ut av proporsjoner.

Selskaper blir daglig kontaktet av selskaper som skal selge dem suksess i form av masse likes på Facebook, og dessverre er det mange som går rett på. De ender opp med å bruke masse penger med feil fokus og ved bruk av feil metoder, som igjen gjør at mange mister troen på at sosiale medier kan hjelpe dem.

Ofte kan sosiale medier ha en positiv effekt for både synlighet og lojalitet hos kundene til en bedrift, men det er ikke alltid løsningen.

Men det som først og fremst frustrerer meg er MÅTEN vi måler sukessen i sosiale medier.

Det handler ikke om hvor mange som «liker» deg på Facebook, eller er innom nettsiden din – det handler om hvor mange interaksjoner man har med kundene sine og hva de handler om.

Det spiller ingen rolle hvor mange som ser deg, så lenge du ikke klarer å engasjere de og de ikke gjør en aktiv handling.

Det handler ikke lenger om hvor mange som ser deg

De aller fleste av oss som jobber med markedsføring bruker mye tid på å nå ut til så mange mennesker som mulig, gå bredt og skrike høyt for å få oppmerksomhet – det er ofte ikke riktig måte å tenke på.

Jeg mener at det ikke lenger handler om hvor mange mennesker du når, men hvem du når og hva slags konvertering (av et eller annet slag) det gir.

Jeg ser veldig ofte i bloggkampanjer jeg har gjennomført at det er ofte ikke er bloggeren som har gitt mest trafikk som har gitt høyest konvertering. En blogger kan ha sendt inn 1000 besøkende, men dette har bare resultert i 1,5% konvertering, mens en annen blogger som har sendt inn 100 besøkende har skapt en konvertering på 50%.

Det er derfor viktig å bruke tid og energi på å finne riktige kanaler, og spisse budskapet til hver enkelt kanal – slik at du vet hvem du når og hvordan man best kommuniserer til disse.

Ikke bare er denne tanken mer effektiv, ihvertfall i mine øyne – men den er også i de aller fleste tilfellene mye rimeligere. Hvis vi tar eksempelet mitt videre med bloggere så vil det være mye rimeligere å samarbeide med en blogger med lav trafikk (men med riktige lesere) enn en blogger med veldig høy trafikk (og få, men noen riktige lesere).

Så mitt budskap er som følger: ikke fokuser på å få flest mulig mennesker til å se budskapet ditt, men bruk energi på å få de riktige menneskene til å se budskapet ditt – det vil skape en bedre konvertering.

Enig?

Skal vi virkelig gjøre samme feilen igjen?

I alle foredragene jeg holder har jeg alltid med to slides, på den ene står det 14%* – på den andre  78%*; tallene viser hvor mange som stoler på tradisjonell reklame og anbefalinger fra andre forbrukere. Hvem tror du har størst troverdighet?

Det er ikke overraskende reklame som scorer lavest. Tallene er fra 2007, men jeg tror ikke at reklame akkurat har gjort det bedre de siste fire årene. Hvorfor stoler vi ikke lenger på reklame?

Jeg mener det har med at vi i alt for lang tid har blitt for flinke til å vri sannheten om produktene og tjenestene vi selger til å være bedre enn de egentlig er, kombinert med at vi utsettes for altfor mange eksponeringer av reklame hver eneste dag. Altså kombinasjonen av nesten-sannheter om produktene vi selger og altfor mye reklame – vi verken ser eller stoler på reklamen vi ser lenger. Dette har skapt endringer hos forbrukerene, store endringer. De fleste av oss tar ikke lenger avgjørelser basert på reklamen vi ser, men erfaringene til mennesker rundt oss.

Inn kom sosiale medier, ridende på en vakker, hvit hest. Folk kunne endelig snakke med folk igjen, fritt for de «slemme» reklamemennene! Enn så lenge..

For hva skjer? Jo, reklamemennene er på full fart (og mange er her allerede) inn i de sosiale mediene og prøver sine gamle velutprøvde metoder for å selge oss nesten-sannheter om produktene deres og male et rosenrødt bilde. Med andre ord, de gjør samme feilen som de gjorde i de gamle kanalene en gang til.

Sosiale medier for næringslivet handler om å komme nærmere kunden, bygge relasjoner. Man får en unik mulighet til å motta ærlige tilbakemeldinger, tips til hvordan man kan bli bedre og over tid skape mer lojale og fornøyde kunder.

Slik reklame og kommunikasjonsbransjen holder på nå, vil vi over tid ødelegge troverdigheten til sosiale medier på samme måte som vi gjorde i de gamle kanalene. Vi slenger kuponger, tilbud og store ord rundt oss uten å tenke oss om. Jeg sier ikke at jeg er noe bedre, jeg har gjort noen kampanjer jeg i ettertid ikke er særlig stolt av – men har heldigvis lært og jobber hele tiden for at både kunde og forbruker får verdi og knytter bånd.

Hvis man som bedrift fokuserer på å gi verdi, dele kunnskap og lytte til kundene sine i sosiale medier, i stedet for å jakte på tilhengere/følgere og kaste tilbud etter dem – så vinner man på sikt.

Jeg håper at både bransjen og kundene blir mer selektive og skeptiske til sosiale medier-boblen vi er inne i nå, og skaper gode, langsiktige forhold på nettet – i stedet for korte upersonlige forhold.

Hva synes du?

* = tall hentet fra Nielsen «Trust in Advertising» Report 2007

Facebook engasjerer ikke, men twitter gjør?

Jeg har vært delaktig og gjennomført svært mange sosiale medier kampanjer de siste årene, både for store merkenavn, privatpersoner og personlige eksperiment. En ting som slår meg i kampanjene jeg har jobbet med er hvor enkelt det er å få noen til å gjøre lite, og hvor vanskelig det er å få folk til å gjøre noe som krever mer enn ett klikk.

Av og til føles det som sosiale medier har gjort at vi oftere engasjerer oss, uten at vi faktisk engasjerer oss.

Det vil si, vi klikker gjerne like eller attending på noe vi ser på Facebook hvis man føler det vil se bra ut for vennene dine, eller man kan identifisere seg veldig med det – men der stopper det opp. Jeg har vært på utallige eventer hvor det var påmeldt både 4 og 5 hundre mennesker, hvor kun 30-40 stykker dukket opp, eller FB sider med tusenvis av fans hvor ingen klikker på linken eller deltar i dialogen.

Jeg føler også det er forskjell på kanalene i forhold til faktisk engasjement. FB er i mine øyne kanalen som skaper minst «ordentlig» engasjement men hvor folk gjerne klikker like for å vise seg frem til vennene sine – uten å ville gjøre noe aktivt videre. Twitter er litt bedre hvor jeg oftere ser mennesker hjelpe hverandre og engasjere seg på en helt annen måte, sånn som under #twitterhaik turen til meg og Skavhellen for eksempel.

Vi klare å engasjere mennesker til aktivt sette seg i bilen og hjelpe oss med vårt lille eksperiment, noe som jeg på som en stor terskel å gjøre. Andre eksempler fra Twitter er hyggelige mennesker som har lånt meg ladere og overganger eller tatt en kaffe med meg når jeg var i en fremmed by. På FB får jeg langt fra samme respons, et nylig eksempel der er FREE HUGS i Kristiansand hvor 12 stykker meldte seg på, og 1(!) dukket opp. Her har jeg mange andre eksempler på akkurat det samme – det er akkurat som folk på FB ikke ønsker å engasjere seg.

En teori jeg har er at man faktisk får sterkere relasjoner via twitter, selv til mennesker du ikke kjenner – fordi du deler og deltar på en helt annen måte enn Facebook. Dette gjør at vi lettere hjelper en twittervenn i nød enn en FBvenn.

Hva tenker du rundt dette? Blir vi late og uengasjerte i sosiale medier?

Del gjerne innlegget med andre via knappene under, så får vi en ordentlig diskusjon i kommentarfeltet under.