Lever av å snakke, utvikle og lære mennesker om sosiale medier » mer om Thomas
Da er jeg nesten fremme i Oslo. Jeg og Belinda har hatt en morsom
roadtrip hvor vi har «catched up». Føles veldig bra! Nå skal vi et
par møter og deretter på bloggtreff og tweetup.
Blir en bra dag :)
Mvh Thomas
http://thomasmoen.com
Sendt fra Apple iPhone
Jeg har det veldig bra. Jobb er fantastisk, personlig har jeg det fantastisk og bare det å klare å nyte det at jeg har det fantastisk er noe jeg har brukt lang tid på. Men jeg har faktisk kommet så langt at jeg er der, noe jeg er stolt av. Men jeg har mye å jobbe med enda, da blant annet i forhold til å ikke stresse igjennom hverdagen og kunne koble ut og ikke jobbe hele tiden.
Dette er noe jeg har tenkt på mye i det siste, det at med farten jeg har i livet mitt nå vil jeg dø innen jeg er 27 (ikke bokstavlig, men tempoet jeg lever er absolutt ikke sunt). Jeg har faktisk vært veldig nær denne berømte veggen flere ganger og sist gang kan jeg takke Belinda for at jeg ikke brøyt fullstendig sammen. Hun gjorde slik at jeg kom meg opp og videre, noe jeg er veldig takknemlig for! Men med farten i hverdagen min nå vil det før eller siden skje igjen, og det blir vanskeligere å unngå den afor hver gang det nærmer seg.
Det var først når jeg begynte å lese boken »In Praise Of Slowness’‘ (ja, en fysisk bok av papir) av Carl Honore at jeg innså at med rett fokus og noen små grep kan jeg bli flinkere til å ta meg mer tid til meg selv og de jeg er glad i rundt meg. Som igjen vil øke livskvaliteten min og gjøre at jeg kan oppnå mer.
Det er en vanskelig vei å gå og det kommer til å ta lang tid før jeg er der jeg ønsker å være med tanke på dette. Men med rett fokus og ved å jobbe målrettet mot målet vil jeg oppnå det jeg ønsker.
En indre ro, i en travel hverdag.
Dette er noe jeg brenner veldig for, og som vil bli viktig for min og ikke minst neste generasjon. Verden blir mindre, samfunnet øker stadig hastigheten i hverdagen og det forventes mer av oss. Hvis vi ikke lærer oss å slappe av innemellom, vil det gå galt.
Det internasjonalet merket Dominos er en av de virkelig store merkenavnene som bruker sosiale medier aktivt. De har en egen YouTube kanal, er på twitter samt Facebook og til og med MySpace. De er tilstede, og det skal de ha kred for.
Det virker som jo større merkenavnet er, jo vanskeligere har de for å snu seg raskt rundt å håndtere krisesituasjoner. Klassisk eksempel er Amazon som klarte sjakktrekket og fjerne alt skeivt innhold fra topplistene deres, slik blir det reaksjoner av som blant annet Virrvarr skriver om. Det tok altfor lang tid før Amazon svarte, og når de svarte var det ikke troverdige svar de ga. Sånn taper man ansikt av.
Men tilbake til Dominos, de har hatt noen travle dager i det siste. De opplevde en av de største marerittene et stort selskap kan gå igjennom. 2 ansatte filmet seg selv mens de gjorde ganske usmaklige ting med maten de serverte, for så å legge det ut på YouTube (desverre fjernet, se videoene her). Katastrofen ble kjapt et faktum og har spredd seg raskt igjennom de sosiale medie kanalene.
Dominos var heldigvis kjappere med å respondere enn Amazon og gikk relativt raskt ut med en video hvor sjefen selv forklarer hvor alvorlig de tar saken og hva de skal prøve å gjøre for å unngå at slikt gjentar seg (som forsåvidt er umulig å sikre seg mot).
Problemet er bare at Patrick Doyle sin video ikke er særlig troverdig. Han ser ikke en eneste gang inn i kamera og man føler at han egentlig ikke har lyst til å kommunisere med oss i det hele tatt. Det å gå raskt ut å svare er veldig lurt og avgjørende for å prøve å redde situasjonen, men da må du skape en troverdighet i filmen som gjør at du føler dette er ekte. Og at Patrick har såpass respekt for oss at han klarer å huske hva han skal si utenatt og ser oss i øynene.
ReadWriteWeb og Gary Vaynerchuck har også uttalt seg på en god måte ang dette.
Dette er en spennende tid, forbrukere har makten og store merkenavn må endre måten de håndterer kommunikasjonen mellom oss og dem.
Har en litt dårlig dag i dag. Her er ihvertfall ukens youtube, håper dere får en fin helg.
Foto/Copyright: 20th Century Fox
Jeg har akkurat kicket igang en Wolverine konkurranse hvor du kan vinne 5 biletter til filmen samt en DVD-pakke. Hvis du gleder deg til filmen og har en blogg, anbefaler jeg deg å delta.
Les mer her <-
Foto: Pingu1963
Internett er fantastisk, det bringer folk nærmere og gir oss enorme mengder med informasjon hver eneste dag. Vi klikker daglig på hundrevis av linker som gir oss mulighet til å få mer informasjon om det som er linket til.
Hele internett er bygget opp rundt linking. Det overrasker meg derfor at «journalister» som jobber for store nasjonale nettsider ikke klarer å linke når de omtaler noen.
Jeg har nevnt dette tidligere, men følte det var på tide å ta det opp i et eget innlegg.
Det som utløste min trang til å skrive om dette i dag var en artikkel jeg leste om Trine Grung på God Kveld Norge sine nettsider. Artikkelen handler om hva Trine skriver om på bloggen sin, men likevel klarer ikke Fredrik Furuseth å linke til bloggen hennes en eneste gang.
Har sendt dette innlegget til Fredrik via epost, samt via twitter og håper han tar seg tid til å svare.
Dette er en uvane som norske journalister må legge fra seg. Det får dere til å fremstå som dinosaurer som ikke helt har skjønt dette «internettgreiene».
Så Fredrik, er det policy og ikke linke? Eller bare fant du det ikke naturlig? Flott om du kunne ta deg tid til å svare i kommentarfeltet.
Foto: visulogik
«Blogg handler om å bygge broer, ikke rive dem ned» – Thomas Moen
Ok, dette er noe som daglig irriterer meg, jeg føler derfor det er på sin plass at jeg deler min frustrasjon med dere.
Jeg har tidligere blogget om bloggskikk. Det er viktig for meg at folk som blogger følger disse, fordi det gjør at miljøet i bloggNorge fortsetter å vokse og at man skaper en god stemning.
Det overrasker meg (og ikke minst provoserer meg) at de som er dårligst til å følge enkle ting som å LINKE TIL BLOGGERE NÅR MAN OMTALER DEM er bloggene som er MEST lest i Norge, FY!
For meg er dette direkte respektløst og tolker det rett og slett som «divanykker» når man unnlater enkle små ting som dette.
Ting som å linke til andre bloggere, kreditere bilder og oppgi kilder burde være en naturlig del av bloggingen, og dere burde gå frem som et godt eksempel. Det å ha tusenvis av mennesker som leser bloggen deres hver eneste dag medfører et visst ansvar – dere er forbilder og må begynne å oppføre dere som noen.
Skjerp dere, og lær dere bloggskikk.
Foto: xlordashx
Cecilie skriver i dag at hun tar seg en liten pause fra bloggingen. Hun gir mye av skylden på at hun har innsett at hun selv er en «rosablogger». Begrepet er noe jeg lenge har brukt for meg selv, men som plutselig har begynt å bli brukt litt flere steder (da blant annet av FVN). Tenkte det derfor var på sin plass å dele med dere hva jeg mener med begrepet.
Først og fremst vil jeg påpeke at begrepet jeg bruker ikke er ment som noe støtende eller negativt. Det er rett og slett i mine øyne et beskrivende begrep på en gruppe bloggere.
Jeg definerer en rosablogger som: En jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.
Det er som sagt ingenting galt med dette. Det er mange likesinnede jenter som finner dette veldig interessant! Men for mennesker utenom denne gruppen blir fort bloggen lite spennende og man unnlater å komme tilbake til den.
Derimot finnes det unntak av jenter som fort kan defineres som rosabloggere men som i tillegg viser variasjon og selvinnsikt (feks Marie Amanda og Ida Wulff). Det at blant annet Marie og Ida klarer å blande disse to verdenene står det respekt av.
BloggNorge er enda i en ekstremt tidlig fase og jeg mener at «rosabloggerene» har vært (og fortsatt er) en viktig faktor i at blogging har blitt så populært det siste året. Men jeg tror at bloggNorge er i ferd med å modnes og vi snart vil se større variasjon i forhold til «bloggestil» på Norges 100 mest leste blogger.
BloggNorge har vært i en ekstrem utvikling siden 2005. Det var da kun 30 000 blogger registrert, i 2008 var det estimert ca 300 000 blogger, det er en økning på hele 900%!! Det betyr at både holdningene til blogg og ikke minst bloggerene har endret seg enormt bare de siste 3 årene. Dette er spennende og svært positivt, men det har desverre dratt med seg litt negative ting også. Og det er noe av disse holdningene jeg håper å jeg kan hjelpe til med å endre på med mitt nyeste prosjekt.
BloggCamp.
BloggCamp blir en årlig festival som skal arrangeres i juli/august (kommer nærmere tilbake til dato) i nydelige Kristiansand. Her skal bloggere oppleve en helg som er fyllt av sosiale aktiviteter, kompetanseheving og ikke minst en heidundrende sommerfest!
Festivalen skal være for absolutt ALLE. Uansett bloggplattform, bloggstil, kjønn eller alder. Det skal ikke være fokus på konkurranse men heller fokus på det vi har felles, nemlig at vi elsker blogging og alt blogg fører med seg.
BloggCamp skal handle om frihet.. Du kan sove lenge hvis du ønsker det, eller stå opp tidlig om du måtte ønske det. Det vil hver dag gå 3-4 happenings på dagen relatert til blogg som man selv kan velge om man vil delta på eller ikke. Alt fra “hvordan ta bedre bilder til bloggen min”, “lover og regler”, “hvordan få flere lesere” til “hvordan tjene penger på bloggen min”. Dette er bare noen av temaene vi kommer til å lære dere mer om, det er satt opp over 15 sessions hvor vi allerede har begynt å booke inn nøkkelpersoner. Vi vil også la små og store bloggere med noe på hjertet få mulighet til å fortelle sin historie.
Vi har allerede fått et eget sted hvor man både kan sove i telt og det ligger hotell rett i nærheten. Med andre ord vil det passe for alle typer mennesker. Prisen for å delta er enda ikke satt men målet mitt er å få hele helgen til å koste under 250,-. Da inkludert camping, blogg sessions, konsert med fete DJ’s på kvelden og frokost, med andre ord noe alle kan klare å ta seg råd til.
Navnet er sikret, stedet er booket og jeg har fått inn en rekke dyktige nøkkelpersoner som hjelper meg med dette. I tillegg får vi støtte fra ulike holde slik at vi kan levere en fantastisk opplevelse til dere uten at det skal koste noe spesiellt.
Ved å arrangere noe slik håper jeg at bloggere kommer litt nærmere hverandre, konkurransen blir litt mindre og at de som deltar får en fantastisk helg hvor de lærer masse, får mange nye venner og ikke minst får en bra fest med god musikk.
Ser frem til å dele mer med dere når ting blir mer konkret. Sånn som dato osv.. Nettside kommer også opp etterhvert.
Har DU lyst å komme på BloggCamp’09?
I korte trekk (for å ikke ødelegge for meg) handler filmen om Jamal som sitter på muligheten til å vinne den indiske versjonen av «Vil du bli millionær?». Igjennom spørsmålene han får blir vi fortalt om oppveksten hans, valgene han måtte ta oppover og ikke minst hvordan er gutt fra slummen havnet i en konkurranse som «vil du bil millionær?».
En sterk og god film med viktige budskap, som jeg anbefaler dere alle å se.
Thomas jobber i det kreative marketingbyrået DIST, han er en aktiv foredragsholder og har utgitt en fagbok om blogging for Cappelen Damm. Han deltar ofte i debattene rundt digital kommunikasjon både på nett og i media og arrangerer to sosiale medier konferanser hvert år. Les mer »
Anbefaler deg også å melde deg på epostlisten, og følge meg på Twitter og Facebook.