En måned uten internett utenfor jobb

Da er første måned av prosjektet “Ett år uten” ferdig. August var måneden jeg skulle være uten internett utenfor jobb.

Så hvordan har det gått?

Vel, det har faktisk vært mye lettere enn jeg hadde forventet. Jeg har hatt et par glipper her og der, men generelt klart å holde meg innenfor reglene jeg ga meg selv.

Den største fordelen med begrenset tilgang til nettet er at man plutselig frigir så mye tid. Jeg har fått så utrolig mye ekstra tid til å lese alle artiklene jeg har lagret i Pocket, lese bøker og skrive.

En annen ting jeg har lagt merke til, og som virkelig har fascinert meg, er hvor få mennesker som faktisk ser ut i luften når jeg sitter på en buss, går på gaten eller generelt andre steder hvor folk har dødtid. Alle sitter med nesen ned i mobilen, det er morsomt å være den eneste som ser seg rundt.

Jeg kommer til å fortsette med å skru av nettet når jeg skal være produktiv, ikke gå rett på sosiale medier når jeg har dødtid – og generelt være mer tilstede i hverdagen.

Første måned av prosjektet anses som en suksess! (fikk forresten hyggelig omtale av IDG i Sverige)

I september skal jeg klare meg uten treningsstudioer og lignende. Jeg skal kun trene utendørs.

Jeg har blitt veldig glad i å trene det siste året. Jeg koser meg med trening. Jeg har lyst til å prøve meg utenfor treningsstudioer og fancy utstyr, og heller se hvordan jeg kan trene med å bruke kroppen min og naturen som lekeplass.

Målet mitt er å løpe 5 dager i uken og kjøre situps og pushups. I tillegg skal jeg prøve å få noen tips av min gode venn Mads  som er PT’en min.

Dere kan følge med på prosjektet via FB gruppen, hvor jeg oppdaterer fortløpende.

Slutt å sammenligne deg selv med alle andre

Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden måler oss selv opp mot andre. Via sosiale medier kan vi for eksempel se de flotte reisene våre venner er på, alt det morsomme de opplever, hvor flotte jobber de, hvor ofte de trener og så videre. Jeg skulle ønske jeg var mer som vennene mine, tenker mange. De har det så mye bedre enn meg.

Bullshit.

Vennene dine deler bare hva de ønsker å dele, og du må slutte å sammenligne deg selv med dem. Dere har helt forskjellige utgangspunkt og det skaper bare negativitet og frustrasjon hvis man skal prøve å oppnå glansbilde livene de andre har.

Det er bare en illusjon, en fantasi.

Leo Babauta kommer med et flott eksempel for å illustrere dette.

Du er ute å løper, du er ganske fornøyd med både form og tempo – men plutselig løper det en forbi deg. Shit. Han må tydeligvis være både raskere og bedre enn meg. Som får deg til å føle deg som en elendig løper. Du blir trist, og demotivert.

Sannheten er at vi aner ingenting om utgangspunktet og forutsetningene til hvorfor den andre løperen klarte å løpe forbi deg. Han kan akkurat ha begynt å løpe, og er derfor ikke så sliten. Han kan ha løpt i mange flere år enn deg, og dermed i bedre form. Eller kanskje han øver på spurting og løper bare korte distanser mens du løper lange.

Det kan være hundrevis av grunner som spiller inn som gjør at akkurat denne personen løp forbi deg, grunner vi ikke aner noenting om. Hvorfor skal vi da sammenligne oss med han?

I stedet skal vi sammenligne oss med oss selv, gjøre hva som er best for oss – med det utgangspunktet vi har. Vi må nyte turen, jobbe med å hele tiden forbedre oss – utvikle oss. Leve.

Livet er mye bedre hvis man ikke sammenligner seg mot alle andre, men fokuserer på seg selv i stedet.

Facebook just unleashed hell

Sakte men sikkert har Facebook mistet verdien sin for veldig mange merkevarer, og ikke minst forbrukere. Folk har begynt å mestre balansen mellom strenge regler fra FB i forhold til hvordan man kan markedsføre seg kommersielt på plattformen deres – som har resultert i stadig mer av det jeg kaller spam.

Reglene til FB har vært avgjørende for at dette ikke har tatt helt av, men dette forandret seg dessverre i natt.

Man kan nå brukes likes som avstemming, eller delta ved å kommentere og like. Dette kommer til å eksplodere i enda mer spam fra merkevarer som ikke forstår at det å kjøpe seg, eller lure seg til, venner på FB ikke er veien å gå.

De fleste som deltar i slike triste konkurranser husker ikke engang hvem merkevaren de deltok hos, de er bare ute etter en gratis iPad.

Som jeg tidligere har skrevet om på Medium så handler det om å fortelle historier, skape relasjoner og gjøre ditt publikum til helter. Det gjør man ikke ved å la de spamme vennene sine enda mer.

timely_thomas

Få kontroll på timeføring – while looking sexy doing it!

Jeg elsker smarte og sexy løsninger som gjør hverdagen min litt bedre, når i tillegg den løsningen er norsk – DA blir jeg gira! Timely verken ser eller føles “norsk” når man bruker det. Man sitter igjen med at 37signals og Apple har lekt sammen, som i mine øyne er et stort kompliment.

Kort fortalt er Timely en svært enkelt og brukervennlig system for å logge timene dine. Perfekt for frilansere og mindre selskaper som logger timene sine via Excel eller tunge, kjedelige, systemer.

Systemet har alle funksjoner man forventer og faktisk har brukt for, og de har til og med laget en snerten liten iPhone app.

Anbefaler alle å teste ut, de tilbyr 30 dager gratis tilgang – deretter a small fee.

Jeg hater å føre timer, men Timely gjør det smooth.

62fb4d8606814a2e9af68e5f58a6be27

Har du mistet fokuset ditt? Jeg har funnet mitt.

Nøkkelen til suksess er fokus. Hvis man klarer å ha fokus over lenger tid, får man gjort mer. Man blir mer produktiv og får rom til å tenke igjennom, og gjøre bevisste handlinger i stedet for å la innboksen og folkene rundt deg sette agendaen for deg.

Fokus er en mangelvare i hverdagen til de flest av oss. Vi har ikke arbeidsdager, eller timer, men arbeidsøyeblikk. Vi blir konstant forstyrret av alt og alle, det er dette som har blitt normalen. Folk er stresset, folk føler de ligger bak – folk flest mangler tid og plass til å fokusere.

Dette er noe jeg selv har jobbet mye med det siste året. Jeg følte, som veldig mange andre, at det var for få timer i døgnet. Jeg skulle gjerne hatt tre fire timer til, da hadde jeg kanskje klart å komme ovenpå. Da hadde jeg kanskje klart å rydde plass til å fokusere.

Løsningen jeg valgte var ofte å bli sittende altfor lenge på kontoret, eller enda verre – bli sittende å jobbe når jeg kom hjem. Dette er ikke løsningen. Vi mennesker trenger et klart skille fra jobb og fritid. Jeg elsker jobben min, jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb – og da må jeg klare å koble av også. Det at jeg hele tiden jobbet gjorde at jeg over tid ble sliten, lei – og presterte dårligere på jobben. Uten at jeg merket det. Samtidig ble jeg mer distansert når jeg var rundt menneskene jeg er glad i. Jeg tenkte på jobb, var alltid på telefonen og aldri 100% tilstede. Dette er ikke måten å leve på.

Nå er realiteten helt anderledes, fordi jeg har klart å finne tid, sted og rom for å kunne ha fokus. Helt uten forstyrrelser. Hvor er dette fantastiske stedet spør du?

Det kalles morgenenen.

Det er et fantastisk sted dere! Man er helt alene, hvor fokusen din ligger og venter på deg. Fuglene har ikke stått opp, gatene er tomme og det er ingen som forstyrrer deg.

Jeg prøver å stå opp før klokken seks hver morgen. Dette er min alenetid, hvor jeg får gjort ting jeg normalt ikke har muligheten til. Jeg får virkelig tid til å fokusere, tenke og reflektere. I mitt eget tempo, uten at innbokser, mennesker eller notifications forstyrrer meg.

Mobilen ser jeg ikke på, jeg sjekker ikke mail. Jeg bare jobber med de oppgavene jeg føler trenger min fokus, tar meg en løpetur og tar meg tid til å nyte stillheten. Jeg kommer tidlig på kontoret og er klar for en ny dag. Mer opplagt enn alle heltene som har vært oppe sent kvelden før. Jeg har følelsen av at jeg ligger et steg foran, det er en fantastisk følelse.

Jeg er ikke alene om å føle dette. Det finnes utallige bøker, artikler og blogginnlegg som alle forteller at vi mennesker får mer gjort tidlig på morgenen. At vi har sterkere viljestyrke rett etter vi har stått opp. Det er deilig.

Jeg har nå organisert dagene mine slik at jeg har ingen møter før tolv, bare meg og oppgavene mine – min tid til å fokusere på det jeg mener er viktig. Etter tolv, da er det møter og impulsiviteten som har fokus. Da har jeg lagt alle ting som krever min fokus og viljestyrke bak meg. Jeg har gjort en god jobb, og kan fokusere resten av arbeidsdagen på andre og hva deres agenda er.

Slik klarer jeg å holde fokus, slik føler jeg at jeg oppnår suksess.

on_top_of_mountain

Good Morning run (#GMrun)

Jeg leter hele tiden etter nye mÃ¥ter Ã¥ bli kjent med nye, og bedre kjent med gamle, relasjoner i bransjen vÃ¥r. NÃ¥r jeg i tillegg til dette har fÃ¥tt veldig fokus pÃ¥ helse, og sett alle de positive “bivirkningene” løping har hatt pÃ¥ meg, sÃ¥ var det naturlig Ã¥ se om jeg kunne kombinere de to.

Markedsføring og merkevarebygging trenger ikke koste mange penger, og man trenger ikke å kjøpe seg oppmerksomhet. Du trenger bare å bruke fantasien og tilby noe folk ønsker å bruke tiden sin på.

Derfor har jeg nÃ¥ kjørt “løpeklubb” for kommunikasjons bransjen hver eneste tirsdag siden sommerferien sluttet. Det er helt uforpliktende, sosialt og veldig hyggelig.

Vi møtes ved Frognerparken og løper en liten time, ca 5 kilometer. I løpet av turen blir man bedre kjent med de man løper sammen med (i dag var vi 9 stk) – og nÃ¥r man er ferdig gÃ¥r man hjem med en god følelse.

Ved Ã¥ samle mennesker, og gi dem en opplevelse – sÃ¥ mener jeg at det har en positiv innvirkning pÃ¥ merkevaren Good Morning. BÃ¥de for dem som deltar, og dem som følger via sosiale medier.

No selly sell, no pushy push. Bare en hyggelig opplevelse, helt fri for forstyrrelser.

Det er slik jeg liker å bygge merkevare.

�nsker du å bli med på løpetur?

Face time vs resultater

På en konferanse før sommerferien kom jeg i prat med en daglig leder i samme bransje som meg. Etter en lengre prat om marked, etterspørsel, kultur og ledelse kom vi inn på timeføring. Han mente det var viktig å komme tidsnok på kontoret, og at de ansatte ble værende lenge nok. “Face time” lot ham passe på at alle jobbet, og mye av energien hans gikk med til å sørge for at alle jobbet mange nok timer.

Jeg ser på det på en helt annen måte. Det er resultatene dine som betyr noe. Hvor mye du jobber, og hvor du sitter og gjør den jobben spiller liten rolle.

Du må gjøre oppgavene du får tildelt, og vi bør snakke sammen fra tid til annen. Så lenge det er på plass betyr det ingenting om du sitter på kontoret eller i Hawaii, eller om du jobber 4 eller 16 timer om dagen.

Det er gammeldags å tenke at du må sitte et bestemt sted og klokke minst 7,5 timer hver dag.

Så lenge du leverer bør du selv kunne velge hvordan.

campfire on shi shi beach

Ett år uten

Jeg føler at jeg har vært på en reise de siste årene, og at jeg i aller høyeste grad fortsatt er det. En reise hvor jeg utfordrer, utforsker og finner meg selv. Jeg elsker denne reisen, og jeg har det bedre med meg selv idag – enn jeg noen gang har hatt i mitt liv. Wow, for en fantastisk følelse å kunne skrive det og virkelig mene det!

Vel, til poenget.

En av veiene jeg bruker mye av energien min på nå handler om minimalisme. Vi har altfor mange ting, og verdier – som egentlig ikke gjør oss så lykkelige og balanserte som vi tror. Mange av disse tingene skaper bare stress, uro og unaturlige forventinger.

En av mine store inspirasjonskilder er Leo Babauta  som driver nettsiden Zen Habits  – hvor han deler tanker, ideer og lærdommer fra sin reise mot et mer balansert liv. I en av hans siste innlegg skriver han om eksperimentet “A year of living without” hvor han skal prøve å leve 1 måneder uten noen han normalt gjør daglig – i 12 måneder. For å finne ut om han virkelig trenger de tingene han ekskluderer i livet sitt, eller om han kan finne plass til andre bedre vaner.

Dette innlegg traff meg rett i hjerterota – og jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve det samme. Jeg har derfor brukt ferien min på å lage en liste over ting jeg har i hverdagen min som jeg skal prøve å leve uten. Hver måned kommer jeg til å dele hvordan det har gått her på bloggen min med dere.

August: Ikke online utenom jobb/kontor
I ferien min har jeg vært veldig lite online, noe som har vært utrolig befriende. Så lenge jeg ikke må gjøre noe jobb relatert har jeg egentlig ikke noe å gjøre på Internett. I stedet for å være online skal jeg prøve å koble ut og skrive når jeg er på maskinen min, og ellers fokusere på å være mest mulig sosial med menneskene rundt meg.

September: Ingen trening innendørs
Jeg har blitt veldig glad i å trene det siste året. Jeg koser meg med trening. Jeg har lyst til å prøve meg utenfor treningsstudioer og fancy utstyr, og heller se hvordan jeg kan trene med å bruke kroppen min og naturen som lekeplass.

Oktober: Ingen kollektivtrafikk eller taxi
Jeg tar altfor ofte trikk og buss når jeg skal steder, og jeg hiver meg altfor lett i en taxi om været er surt eller jeg har dårlig tid. Dette er ikke bra for miljøet, og jeg kan alltids bevege meg mer. Jeg skal derfor prøve å bytte ut det med å gå eller sykle.

November: Ikke kjøpe noen nye ting (bortsett fra mat)
Jeg har innsett at jeg har for mange ting, selv om jeg har mindre enn de fleste jeg kjenner. Jeg trenger ikke å kjøpe nye ting hele tiden, jeg skal i stedet fokusere på å sette pris på det jeg har. Trenger jeg noe må jeg bytte/kjøpe noe brukt.

Desember: Ikke bruke smart telefon
Jeg var uten smart telefon hele ferien min, og jeg elsket det. Friheten, begrenset mulighet til å koble ut – og ikke minst batteritiden! I stedet for smart telefon skal jeg bytte til min dumme Nokia telefon.

Januar: Ingen søtsaker/desserter
Etter en mørk desember hvor vi alle koser oss litt ekstra er nok dette kjærkomment. Denne måneden skal jeg altså ha ingen søtsaker, desserter eller utskeielser. Kun sunn mat.

Februar: Ingen kjøtt
Jeg elsker kjøtt, noe som gjør at jeg har prøvd svært lite ny mat i løpet av livet mitt. Under dietten min begynte jeg så smått og like fisk, og oppdaget at det var flere grønnsaker enn paprika. Denne måneden skal jeg utfordre meg selv enda mer. Ingen kjøtt (okse, gris, kylling) – men masse fisk og grønnsaker!

Mars: Ingen måltider alene
Jeg elsker mennesker, jeg elsker samtaler. Jeg har lyst til å se hvordan det er å dele ethvert måltid med noen.

April: TBD

Mai: TBD

Juni: Ingen junkfood
Ingen pizza, burger eller andre herlige fristelser. I stedet skal jeg spise sunn mat når jeg har cravings.

Juli: Ingen sosiale medier
Dette gjorde jeg nesten hele forrige måned, det var utrolig deilig. Denne gangen skal jeg prøve en hel måned.

Dette er den foreløpige listen, mulig den forandrer seg i løpet av året – men dette er tingene jeg i utgangspunktet har lyst til å teste ut.

Dette blir et spennende eksperiment. Jeg gjør dette for min skyld, for å lære og utfordre vanene mine. Jeg vil helt sikkert innse at mange av tingene på listen er ting jeg vil fortsette med, og helt sikkert finne noen som jeg kan tenke meg å slutte med. Jeg håper og tror jeg vil lære mye om meg selv, og de rundt meg, på denne reisen.

Jeg kommer til å poste fortløpende i denne Facebook gruppen  (bortsett fra i april, hehe). Så dere kan følge med og stille spørsmål der.

Farvel Facebook, Twitter, G+ og Instagram – ses om 3 uker!

Da er siste arbeidsdag før ferien over. Alle e-poster er besvart, alle to-dos er sjekket av og alle kollegaer er ønsket en fin ferie. Grillen er fyrt opp, og rødvinen er skjenket i glasset. Roen har senket seg.

I denne ferien skal jeg ha hovedfokus på mine 3 ord for 2013.

Jeg skal trene hver dag, og spise flere sunne enn usunne måltider. Jeg skal gjøre få ting, men de tingene jeg skal gjøre skal jeg gjøre helhjertet og jeg skal tilbringe masse tid med mennesker jeg er glad i, uten digitale forstyrrelser.

Det er derfor jeg nå har kjøpt meg en ny telefon, en ferietelefon rett og slett. Telefonen kan motta tekstmeldinger (ikke bilder), ringes med og har en ukes batteri tid.

Den har ingen muligheter til å sjekke verken Facebook, Twitter, G+ eller Instagram. Den har ikke engang en nettleser. Den har derimot en lommelykt, som er ganske tøft!

Jeg skal ha en ferie hvor øyeblikkene jeg opplever er for meg, og ikke for andre enn de rundt meg. Jeg vil ikke være stresset over at jeg ikke får sett hva alle mine venner spiser til middag, hva slags strender de tar bildene av benene sine på eller hva slags sanger de spiller på Spotify.

Jeg vil koble ut, jeg vil være 100% tilstede i hverdagen. Da er den nye telefonen min helt perfekt.

Så god ferie alle sammen, snakkes i slutten av juli. Ikke send mail til meg, ikke poke meg på facebook og ikke tagg meg på Instagram. Jeg kommer uansett ikke til å se det før jeg er tilbake fra ferie.

Gå ut, koble deg av og nyt ferien med de rundt deg.

Do we share, or do we advertise?

By sharing and connection as much as we are these days, are we becoming more superficial and caring less?

I’ve always been a person who shares a lot, maybe too much at times. I think it’s my way to make things feel like they’ve really happened – to make them feel real in a way.

Yesterday, after 3 months of hard work with dieting and workouts where I lost 17 kilos, I shared a picture of myself half naked with thousands of people. If that’s not sharing I don’t know what is.

But are people interested in the things I’m sharing? Or am I just broadcasting stuff into a crowded room where everyone is looking the other way?

Even back in 97-99 I shared almost everything about myself. Around that time people told me I would get robbed and killed if I revealed my real name online. And when I one day put a picture of myself there aswell they thought I was out of my mind. Nowdays “we all do it”. We share our name, where we live, work, who our friends are, where we are at, our vacation plans – it’s all about sharing these days.

But not really that deep intimate sharing you would do with your closests of friends around a good meal and a bottle of wine – the sharing we normally do is more like advertising. We advertise to get attention, appraciation, regocnition. Much in the same way brands do.

When I think of it, people are becoming more and more like brands aren’t they?

But with this kind of sharing most of us do these days, what happens with the deep deep thoughts and emotions that we used to share with our close friends. Do we still do that? Do we do it often enough?

Are sharing things trough the internet making us share less personal stuff with our best friends, and share more superficial stuff with our so called friends (or connections) on Facebook?

It sometimes feels like that’s the case, and that makes me sad. It make’s me feel like we made a mistake somewhere, we created a monster and it’s hard to turn that monster around and in the right directon.

Because sharing our deep thoughts and emotions is important, right? We have so many connections, we like so many brands, we read so many articles every day that it’s hard to make room – and time, and be able to focus on deep connections and create memorable experiences.

I’m in the process of disconnecting more. I’m a guy who have lived off, and worked with the internet since the early days – and now I’m focusing on using it less. I plan to leave my smartphone at home when I take a vacation in a few days, and just have a dumb one. I turned off all notifications on all my digital devices. I try to just check my email a couple of times a day. I don’t read regular online newspapers anymore. I unfriend and unfollow every time I feel that I don’t have any value of the connection.

It’s hard, but it’s working. It helps me focus on what’s important. Relationships, people, experiences, stories, emotions. Creating memories.

I’ve learned during the last year that the more clutter and stuff I get rid off, the more I’m able to spend time on the things that really matters to me. It helps me focus. I have deeper conversations, I have richer experiences and best of all – I’m happier.

I still advertise myself online, but I’m slowly starting to get back to actually sharing again. Sharing stuff that matters to me, and that hopefully matters to others around me aswell.