26. september, 2011

Om Facebookvenner og glansbilde versjoner av seg selv

Favoritter, Pressedekning, Sosiale medier

I dag har vært en travel dag! Det hele begynte med at Cisco kom ut med en undersøkelse som fortalte at over halvparten av de tre tusen som ble spurt sa de ikke kunne leve under internett, og en fjerdedel mente at det var viktigere å være oppdatert på Facebook enn å faktisk møte venner.

Kort tid etter undersøkelsen ble sluppet ringte NRK alltid nyheter meg og ville jeg skulle komme i studioet for et intervju, og i taxien ringte VG som senere brukte mine uttalelser til å lage en artikkel. Både på radio og i avisen forteller jeg om mitt syn på utviklingen av Facebook og sosiale medier generelt, som jeg føler for å utdype litt.

«Glansbilde versjon av oss selv»
Jeg viser ofte frem en tegneseriestripe jeg dessverre ikke vet hvem har laget (si gjerne fra i kommentarfeltet om du vet) som jeg føler viser godt en klassisk situasjon jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Vi mennesker liker å sette oss selv i et godt lys, det ligger i vår natur, og det er ekstra lett å gjøre når man selv er regissøren av hva våre venner ser.

Jeg har selv vært en stor «synder» av dette, men jobber hele tiden med å holde min «online» og «offline» identitet og personlighet så lik som overhode mulig. Det føles utrolig befriende å være ærligere i måten man kommuniserer på nett.

Jeg synes det er en uheldig trend, som kan føre til alt fra at venner ikke er der og støtter deg igjennom vanskelige tider fordi de ikke vet at du sliter, til at folk prøver å konkurrere om hvem som har det best og skaper et falskt bilde av virkeligheten som stadig glir lengere fra slik det egentlig er.

For mange venner på Facebook
Det andre jeg mener har sklidd litt ut er antall venner vi har på Facebook, eller rettere sagt hvem vi velger å dele ting med på Facebook. Som jeg nevner i både VG og på NRK så er det en undersøkelse som heter Dunbars Numbers som forteller at vi mennesker bare klarer å holde en relasjon til ca 150 mennesker på en gang, samtidig som antall venner i Norge har et snitt på 230.

Dette betyr at de aller fleste av oss (meg inkludert) har for mange relasjoner som gjør at vi ikke har oversikt og kapasitet til å pleie alle relasjonene våre godt nok. Dette gjør igjen at vi deler anderledes, og vi kommer med anderledes tilbakemeldinger fordi vi ikke føler vi har oversikt over hvem som ser dette.

Min hovedregel for en Facebookrelasjon er at jeg skal ha lyst til å stoppe og si hei til de på gata.

Hvis jeg har lyst til å snakke med de er jeg mest sannsynlig interessert i å både dele mine tanker, og høre på deres.

Vi har en spennende tid for oss, hvor jeg tror at vi forbrukere må være mer bevisst over både hvem vi er tilhenger av, venner med og hva vi deler. De sosiale mediene vil fortsette å vokse, og for at vi ikke skal bli overlesset av informasjon som ikke gir oss noe, må vi bli mer selektive.

Hva synes du?

Edit: Takk til mrkolby som sier følgende ang tegneseriestripa: Tegneserien heter «Hjalmar», stripe nummer 117 av Nils Axle Kanten. kantenstrek.no

  • Lene M

    Tegneserien er «Hjalmar» av Nils Axle Kanten

    :)

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Takk, har lagt inn link :)

  • http://aslaugok.wordpress.com AnaMe

    Godt sagt, Thomas!

    Og langt bedre formulert, enn bloggposten jeg ikke har skrevet om hvorfor jeg ikke har fått meg nye Timeline. Som jo, i bunn å grunn også er å gjenskape en pen utgave av seg selv, igjen. Så vidt jeg forstår. Men jeg kan jo selvsagt ta feil der :)

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Tusen takk Aslaug! :)

  • http://glennvu.blogspot.com Glenn Valen-Utvik

    Tror faktisk at tegneseriestripa er av norske FLIS…kjent fra bl.a. Pyton…Nei forresten «Kanten», står det nederst i høyre hjørne…har ikke googlet dette noe nærmere desverre…

  • http://www.artisannorway.com Jens F. Ryand

    Ja, hva skal man si om dette da?
    Dette hadde vært sant om alle hadde brukt FB «rett», men det er det nesten ingen som gjør. Et par ting kan jeg nevne:
    -La oss si av vi driter i FB og heller begynner å møte venner på kafè. Hvor mange klarer du da å holde relasjoner med på en uke?
    -Verden har blitt mindre, la oss is at vi driter i Internett og heller skriver brev på gamlemåten til venner som ikke lengre befinner seg i nærområdet. Hvor mange brev får du skrevet i uka?

    Også dette med fasade.
    -Jeg er musiker og har snart 1200 venner på FB mens min «artist-side» bare har 200. Dette gjør at jeg ikke bruker FB spesielt privat, det funker ikke lengre. Men hva hadde skjedd om jeg skulle avvist alle de som «ikke skjønner» disse kutymene for sosiale media? Jeg synes dette er både tåpelig og litt flaut, men hva skal man gjøre?
    -Også legger man jo godt merke til dem som kun poster glansbilder av seg selv på samme måte som man raskt peker ut dem som bruker FB til sutring og klaging. Ingen av tingene er spesielt nyttig og skaper et bilde av avsenderen mer enn noe annet. I den grad dette er et problem så vil jeg si at det er et problem for personen som poster da denne «avslører» seg som overfladisk eller som surkete.

    Jeg kan oppsummere mitt syn på utviklingen på denne måten:
    Din profil på FB eller Sosiale Media generelt gjenspeiler ikke nødvendigvis ditt privatliv eller ditt forsøk på å fremstå som noe annet. Det gjenspeiler mest din forståelse og bruk av Sosiale Media. To svært forskjellige ting.
    Også er det et uttrykk vi bruker i musikk-bransjen: Er det for høyt? Da er du for gammel! Jeg så at Sylfest Glomheim (er det rett?) fikk sitte i Dagsnytt Atten i dag å klage over hvor skadelig det var med de nye kommunikasjons-plattformene. Kall ting for skadelig og farlig, da er du utmeldt!
    ————-Jens

    • Aina

      Enig med Jens! Kloke ord!
      Så bør man jo alltid ta et skritt tilbake å vurdere og analysere det man holder på med av og til uansett! Enten det er i sosiale medier som fb og Twitter, på en blogg eller rett og slett som den vennen man er IRL!
      Med litt sunn fornuft og ærlighet kommer man somregel langt!
      Vært deg slev uansett hvor og når!

  • http://fjellcoachen.wordpress.com Fjellcoachen

    Overgangen fra å bruke FB som privat arena til en mer yrkesmessig bruk har skjedd gradvis, og for mange tror jeg dette har skjedd ubevisst. Dette byr på utfordringer i forhold til hva man kommuniserer til hvem, og når (i og utenfor arbeidstida for de som har et ansettelsesforhold). Forsøker selv å løse dette med to ulike profiler, men det fungerer ikke tilfredsstillende. For meg oppleves det ikke lenger naturlig å bruke FB til mentale tilstandsrapporter, verken ekte eller «justerte», siden vennelista nå går langt utenfor de jeg normalt ville delt slik informasjon med.

  • Pingback: Vellykkethetens avmektige tomhet Jakob Arvola Jakob Arvola

  • Rudolph Aspirant
  • http://HvamedGoogle+ Tofik Sahraoui

    Hvordan skal man forholde seg til nye aktører innenfor den sosialemedier bransjen? Lage nye kotymer pr. applikasjon? Finnes det en «tone of voice» som er generell nok til å dekke alle disse sosiale applikasjoner…noe ala «one ring to hold them, bind them and control them….»

  • ijskaadel

    Er veldig enig med deg i det du skriver. Jeg for min del synes ikke jeg pynter på sannheten. Jeg skriver ikke noe som er feil i forhold til hva jeg føler der og da. Men jeg oppdaterer statusen bare når jeg har noe positivt å melde fordi jeg ikke vil belemre mine venner (på FB) med noe som ikke er hyggelig. Slik sett så gir ikke mine oppdateringer et helt riktig bilde av mitt liv, men det er da heller ikke meningen.