19. april, 2011

Facebook engasjerer ikke, men twitter gjør?

Favoritter, Samfunn, Sosiale medier

Jeg har vært delaktig og gjennomført svært mange sosiale medier kampanjer de siste årene, både for store merkenavn, privatpersoner og personlige eksperiment. En ting som slår meg i kampanjene jeg har jobbet med er hvor enkelt det er å få noen til å gjøre lite, og hvor vanskelig det er å få folk til å gjøre noe som krever mer enn ett klikk.

Av og til føles det som sosiale medier har gjort at vi oftere engasjerer oss, uten at vi faktisk engasjerer oss.

Det vil si, vi klikker gjerne like eller attending på noe vi ser på Facebook hvis man føler det vil se bra ut for vennene dine, eller man kan identifisere seg veldig med det – men der stopper det opp. Jeg har vært på utallige eventer hvor det var påmeldt både 4 og 5 hundre mennesker, hvor kun 30-40 stykker dukket opp, eller FB sider med tusenvis av fans hvor ingen klikker på linken eller deltar i dialogen.

Jeg føler også det er forskjell på kanalene i forhold til faktisk engasjement. FB er i mine øyne kanalen som skaper minst «ordentlig» engasjement men hvor folk gjerne klikker like for å vise seg frem til vennene sine – uten å ville gjøre noe aktivt videre. Twitter er litt bedre hvor jeg oftere ser mennesker hjelpe hverandre og engasjere seg på en helt annen måte, sånn som under #twitterhaik turen til meg og Skavhellen for eksempel.

Vi klare å engasjere mennesker til aktivt sette seg i bilen og hjelpe oss med vårt lille eksperiment, noe som jeg på som en stor terskel å gjøre. Andre eksempler fra Twitter er hyggelige mennesker som har lånt meg ladere og overganger eller tatt en kaffe med meg når jeg var i en fremmed by. På FB får jeg langt fra samme respons, et nylig eksempel der er FREE HUGS i Kristiansand hvor 12 stykker meldte seg på, og 1(!) dukket opp. Her har jeg mange andre eksempler på akkurat det samme – det er akkurat som folk på FB ikke ønsker å engasjere seg.

En teori jeg har er at man faktisk får sterkere relasjoner via twitter, selv til mennesker du ikke kjenner – fordi du deler og deltar på en helt annen måte enn Facebook. Dette gjør at vi lettere hjelper en twittervenn i nød enn en FBvenn.

Hva tenker du rundt dette? Blir vi late og uengasjerte i sosiale medier?

Del gjerne innlegget med andre via knappene under, så får vi en ordentlig diskusjon i kommentarfeltet under.

  • http://twitter.com/jvik Jørgen V

    Tror ikke vi blir late og uengasjerte, men tror mange liker å fremstille seg som engasjerte selv om de er late.

  • http://twitter.com/PetterBB Petter Bae Brandtzæg

    Tror noe av problemet er at det er veldig mange organisasjoner og andre som ønsker å engasjere enkeltpersoner på Facebook. Funksjonene Facebook (som liker knappen) gir oss svært enkle og effektive måter i å engasjere oss i mange forskjellige ting. Problemet er jo at dette ofte kun blir på en overfladisk måte. Facebook og tenkologier generelt øker jo ofte hastigheten, men ikke nødvendigvis dybden. Du får en dypere opplevelse av naturen rundt deg på en padletur, enn med en speedbåt. På en annen side rekker du over mer natur innenfor et kortere tidsrom, med en speedbåt. Dette tror jeg også er noe av effekten på Facebook. Du kan engasjere deg i flere ting, men dybden og engasjementet over tid i enkeltsaker blir borte. Det er ikke tid til det. Likevel, tror jeg steder som Facebook gjør det enklere for enkeltpersoner, som vanligvis ikke engasjerer seg til å engasjere seg. Men, dette er spørsmål som vi vet lite om foreløpig. Jobber litt om dagen med å forstå nettopp unges engasjement på Facebook pga en maktutredning for regjeringen. Så dette er et absolutt interessant og spennende spørsmål.

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Takk for kommentar Petter, mange spennende tanker. Spent på hva du kommer frem til, del gjerne :)

  • http://www.facebook.com/people/Robert-Høyland/705785796 Robert Høyland

    jeg tror det er dei bruker de sosiale mediene forskjellige måter. Tror du har rett med at det er litt mer engasjement i folk som bruker twitter, dette tror jeg kommer av at twitter ikke har så mange forskjellige applikasjoner som for eksempel facebok har (twiter er en enkel å ryddig side). Twitter blir litt mer målrettet for hva folk engasjerer seg i som for eksempel utdannelsen de tar eller bare rett og slett musikkgruppen eller personer de liker/intreserer seg for, mens på Facebook får man hundrevis av forskjellige invitasjoner fra forskjellige venner. jeg elsker facebook men den eneste grunnen til jeg har det er for og holde kontakt med venner å bekjente. mens jeg bruker twitter til og følge karriere valg og personer jeg interiserer meg for som bloggere for eksempel.

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Hei Robert, gratulerer med ny status! :) Tror du har veldig rett i det du skriver, ha en god påske :)

  • http://sosialemedia.blogspot.com arvidka

    Bedrifter på FB snakker ikke MED sine følgere, de snakker TIL dem. Det er så veldig tydelig hva de ønsker å oppnå, nemlig økt omsetning og mer salg. Det virker som at de ikke ønsker dialog med følgerne, men å få dem til å kjøpe noe gjennom monolog. Dermd oppnår de ikke det engasjementet de kanskje så for seg.

    Folk som logger på FB er ikke i kjøpsmodus, de er i sosialmodus. Og det er her bedriftene bommer stygt. De forstår ikke at salgsfremmende tiltak, reklame og promotering «saborterer» brukernes sosiale opplevelse. Og ingen engasjerer seg i den som «ødelegger» for seg.

    Det bedriftene må spørre seg, er hvordan de kan være sosiale. Ikke hvordan sosiale media kan øke deres inntjening.

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Veldig enig med deg! :)

  • http://sondreb.com SondreB

    Hei Thomas og takk for interessant innlegg. Jeg har noe litt annen erfaring når det gjelder arrangmenter på sosiale medier. Jeg tror det kan ha mye å si med hva slags type arrangement man holder. Tendensen jeg ser på meetup.com er at de aller fleste faktisk møter opp og de som ikke gjør det, sier faktisk ifra på forhånd at de ikke kommer. Jeg jobber innenfor IT og kanskje folk i denne bransjen er mer «lojale» til å møte opp? Det trenger ikke nødvendigvis å være et arrangement med teknisk innhold, et vanlig treff kun for å ha gode samtaler og drikke øl får folk til å stille opp ;-)

    På Facebook er folk lite engasjerte, politiske debatter er det lite av og få er villige til å presentere sine litt mer spekulative tanker og meninger. Det vi har sett i mediene det siste året er kanskje litt av årsaken, hvor politikere blir hengt ut i media fordi de har «liket» en eller annen kommentar gjort av et annet menneske…

    Tror mediene fortsatt har et stykke igjen å gå når det gjelder å bruke sosiale medier og forstå sosiale medier på riktig måte. Å ta noe fra et menneskets personlige vegg på Facebook og bruke det som «offentlige uttallelser» blir som å ulovlig overvåke mennesker i sitt hjem og omtale dette når noe blir sagt…

  • @MisterMokie

    Interessant innlegg som jeg leser en stund etter at det er publisert. Så det på twitter i dag :)

    Jeg har selv litt varierte erfaringer med twitter og Facebook hva det gjelder engasjement. Jeg driver en Facebook side for en kirke blant annet og opplever at det som regel dukker opp 3 ganger flere enn det ser ut som på attending. Arrangerer også en stor konsert om få uker og der er attendingen tålig grei, men billettsalget gjenspeiler ikke attendinglisten riktig ennå. Spent på å se hvordan den ender opp.

    På twitter virker det litt som at de med mange følgere, eller har et navn som folk kjenner lettere engasjerer folk. Har et inntrykk av at twittrere generelt er mer nettverksbyggende mennesker og derfor har en helt annen attitude på det å bli kjent med nye mennesker, gjøre aktive ting for å bygge relasjoner og liker å dele informasjon med hverandre. På Facebook er det mer naturlig å kommentere på vennskapelige statusoppdateringer som sjelden er så engasjerende for venners venner eller ukjente.

    Enig med Petter Bae Brandtzæg at overfladisk engasjement er lettere på Facebook og jeg tror et mer aktivt engasjement er mulig på twitter.

  • http://twitter.com/martingrina Martin Braaten Grina

    Først og fremst er det en konstruktiv diskusjon du har oppnådd her. Mange korrekte tanker. Når det gjelder Kristiansand (hvor jeg studerer for tiden) kan du ikke forvente noe annet. Her er folk tilbakeholdne ut av en annen verden. Noe jeg tror er årsaken til at Twitter er en mer «hjelpsom» plattform er at man ikke kjenner hverandre på den samme måten som «vennene» du har på FB. Man kjenner hverandre kanskje ikke i det hele tatt, kun i cyberspace. Jeg tror hjelpe-faktoren oppstår som en konsekvens av at man liker å treffe nye mennesker og skape nye relasjer, og at man kanskje er lei av de gamle?

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Meget mulig Martin, takk for kommentar! God påske :)

  • http://twitter.com/hildeherigstad Hilde Herigstad

    FB har for meg blitt en fasade hvor mennesker bare forteller hvor fantastiske liv de har, mens de sitter med oppvask til ørene, og hybelkaninene spiser hverandre opp, ungene skriker, og mannen er ute sammen med «kompiser» fjerde kveld denne uka.. Jeg blir ikke så lett engasjert på nett lenger, heller ikke på Twitter, men slett ikke på FB. Kanskje det er fordi jeg har «levd» et langt liv på nettet, og opplevd utviklingen fra mIRC på sene nittitallet, MSN, blogging, osv.. FB er i mine øyne blitt umoderne, jeg vil ha noe nytt igjen.

    På Twitter er mange litt mer uanonyme, og tør å være mer seg selv, eller om man tvitrer  under fullt navn, som meg selv, så er de fleste andre følgere og de jeg følger, ukjente, anonyme jeg slipper å møte på gata eller butikken i morgen, og «stå til rette» for noe jeg skrev på FB for et par dager siden…

    Dette ble nok litt OT, men det var bare noen personlige tanker med mine erfaringer :)
    Fortsatt god påske! 

    • http://thomasmoen.com Thomas Moen

      Tusen takk for at du delte Hilde, veldig enig med deg. Ha en riktig god påske du også :)