En statsminister, et forsinket fly og mistet bagasje

Dagen i dag ble litt anderledes enn først planlagt. Egentlig skulle jeg nå vært i naturreservatet Berenty, men sitter istedet på et hotell i Fort Dauphin. Det viser seg at ting ikke alltid går som planlagt i Afrika, og det er viktig og ta endringer og utfordringer med et smil.

Vi stod alle opp som planlagt kl 06:00, og spiste en ok frokost mens vi så utover Antananarivio. Deretter fikk vi beskjed om at flyet var forsinket, så vi tok en liten tur rundt hotellet og så på bygninger og mennesker. Det er vanskelig å relatere seg til hvordan menneskene lever her nede – gaten preges av falleferdige og skitne bygninger, med mennesker du ser lever i fattigdom. Det som overrasker er at alle smiler, er hyggelige og barna leker i gatene. Virkeligheten som gjør at vi som besøker de her nede blir preget, er en helt vanlig dag for ansiktene i gaten.

Etter byturen vår ble vi møtt av Margarita som er norsk og jobber med utdanning i UNICEF her nede. Vi ble briefet om situasjonen her nede etter kuppet tidlig 2009, og utfordringene er mange – særlig i forhold til språk. Det meste av undervisningen skal skjempå fransk, noe verken lærere eller elever forstår – snittet skolegang her nede er 4,5 år på skole.

Når vi ankom flyplassen fikk vi vite at flyet var forsinket pga statsministeren skulle bruke flyet på vei til flyplassen, og vi måtte derfor pent vente. Flyet til Fort Dauphin går kun en gang om dagen, og vi endte opp med å bli litt over 3 timer forsinket.

Dette gjorde at vi desverre ikke rakk å reise til reservatet da UNICEF har strenge regler i forbindelse med transport etter mørket har lagt seg. Noe som er betryggende, at de har sikkerhet i fokus. Flyplassen vi landet på var svært liten og en ganske så humpete rullebane, vi synes også det provisoriske bagasjebåndet var spennende – helt til vi innså at bagasjen vår ikke kom igjennom hullet. Det stod nemlig igjen i Antananarivio, da flyselskapet synes det var litt for mye bagasje. Heldigvis fikk UNICEF forbindelse med flyplassen og vi får levert bagasjen i morgen.

Nå sitter jeg på et hotell i Fort Dauphin, hvor Margarita forteller om Madagaskar sin historie – og alle utfordringene de står ovenfor, ekstremt interessant. Særlig i forhold til helse og utdanning har de en stor jobb foran seg, og det er spennende og lære hva UNICEF og de andre organisasjonene fokuserer på og jobber med.

I morgen drar vi til den første skolen, hvor de ikke har en “child-friendly” skole enda – og står ovenfor mange daglige utfordringer. Vi skal da møte lærere, elever og foreldre og få lov til å snakke med de om hvordan hverdagen deres etc. Skolen skal innen neste år bli omgjort til en “child-friendly” skole.

Dagen etter skal vi besøke en skole som allerede er omgjort, for å se forskjellene. I denne perioden (altså fra i morgen til og med torsdag) vil jeg være uten nett og ikke kunne dele noe med dere – men tar mange bilder og filmer mye, slik at jeg kan dele det med dere etterpå.