Et sosialt eksperiment

Jeg får ikke sagt det ofte nok, jeg elsker mennesker! Hver sjanse jeg får til å møte nye mennesker, kaster jeg meg med glede ut i – ekstra spennende er det hvis man setter seg i en situasjon som man normalt ikke er i, men som tvinger deg til å trene opp de sosiale antennene dine! Derfor publiserte jeg følgende tweet for litt over en uke siden:

“Hvem (av dere som jeg ikke har møtt face2face før) vil invitere meg til hjemmelaget middag neste uke? :) Liker å møte nye mennesker”

Jeg fikk forskjellige reaksjoner fra mine følgere og venner. Mange mente jeg var gal som turte det, mange mente jeg var rar som kunne ha lyst til noe slikt og endel lurte på om jeg var blakk og trengte noen til å lage mat til meg. Intensjonen med tweeten var ikke annet enn å utvide nettverket av mennesker jeg kjenner, putte meg i en litt uvant situasjon og prøve noe nytt – jeg var derfor veldig glad når jeg fikk følgende reply fra Helene Svabø:

“Du + 1 er hjertelig velkommen til meg på tirsdag kl 20! Maten vil ihvetfall ikke skuffe;)”

Da kvelden kom var jeg både litt smånervøs og gledet meg samtidig – det føles veldig spesiellt å besøke noen man aldri har snakket med eller hilst på før, befriende på en litt sær måte. Jeg kan best beskrive deg som når man kommer på en fest sammen med en venn, og alle kjenner din venn godt men de ha aldri møtt deg – litt sånn, bare at nå har du ikke vennen din med til å “støtte deg”.

En smørblid og sprudlende Helene møtte meg når jeg kom inn i leiligheten og praten gikk naturlig med en gang, jeg følte vi hadde kjent hverandre i mange år. Mye av grunnen til dette tror jeg rett og slett har med innstillingen til begge – vi var positivt innstilt til å møte nye mennesker, og da blir det god kjemi med en gang!

I tillegg til Helene møtte jeg hennes venner Ida, Christian og Ole Peder som også alle var herlige mennesker!

Kvelden ble svært vellykket. I tillegg til godt selskap var nemlig maten utrolig god (tapas) og med litt rødvin attåt så går svar lite galt :)

Oppsummert møtte jeg nye herlige mennesker, som jeg gjerne møter igjen, hadde en svært hyggelig kveld med god mat og drikke og ble motivert til å gjenta suksessen flere ganger i fremtiden.

Jeg tror vi mennesker har godt av å hoppe ut av “comfort” sonen av og til og gjøre ting som er litt anderledes, jeg vet ihvertfall at jeg har det.

Kunne du tenkt deg å gjøre det samme?

Fikk gratis alkohol og ble oppfordret til å skrive om merkene


Skjermbilde fra blogger hentet fra NRK.no

NRK.no har i dag en sak hvor de melder at bloggere har mottat champagne av et PR byrå og blitt oppfordret til å skrive om den. La meg gjenta det en gang til, et PR byrå oppfordrer ungdom til å reklamere for alkohol – det er ulovlig!

Det er en ting at bloggerene, som er oppgående bloggere med lang erfaring, tok på seg oppdraget og skrev en bloggpost – men at folk som jobber med markedsføring og kommunikasjon tar slike oppdrag synes jeg er uetisk og skremmende. Det er ikke lov å reklamere for alkohol i Norge, og da velge en plattform som blogging og unge bloggere er i mine øyne akkurat det samme som å markedsføre dette til barn.

For å ta opp den gamle tråden med behov for lett tilgjengelig informasjon om kommersiell blogging – både for bloggere og kommersielle aktører, viser dette at det er et klart behov for dette. Disse unge bloggerene kjenner ikke til markedsføringsloven, vergemålsparagrafen eller hvordan de forskjellige kommersielle aktørene fungerer, og det blir da veldig feil for store merkenavn og utnytte bloggere som ikke vet bedre.

Samarbeid med kommersielle aktører og bloggere skal skje på en åpen, ærlig måte – som er til fordel for alle parter! Det være seg bloggeren, leserene og merkenavnet som skal synliggjøres.

Som jeg har sagt tidligere, bloggnorge beveger seg i feil retning – og jeg liker det ikke.

Jeg håper bloggere og kommersielle aktører innser at dette er ikke riktig måte å jobbe på, og at de ødelegger blogging, før det er for sent.

Hva synes du?

Hvem kommuniserer du mest med?

Jeg vil at du skal tenke godt etter når jeg stiller deg dette spørsmålet – hvem kommuniserer du mest med? Hvem er personene som du snakker med daglig, gjerne flere ganger om dagen? Mest sannsynlig vil du innse at du ikke kommuniserer med mer enn 4-6 faste mennesker til daglig.


Attribution Some rights reserved by SMercury98

Det er noe som overrasket meg i forhold til hvor tilgjengelig og enkelt det er å kommunisere nå som så mange bruker sosiale medier, jeg trodde det ville gjøre at man kommuniserer med mange flere, det viser seg ikke å stemme helt.

En gjennomsnittelig Facebook bruker har 120 venner, i følge Cameron Marlow fra Facebook, men vi har kun to veis kommunikasjon med 4-6 faste mennesker. MSNhar folk i snitt rundt 100 mennesker på kontaktlisten, men samme der – fast kommunikasjon med mindre enn 5 mennesker, på Skype er det rundt 2 stk.

Studier gjort av Stefana Broadbent (som inspirerte meg til å skrive denne bloggposten) forteller at 80%(!) av alle telefonsamtaler eller tekstmeldinger går til de samme 4 menneskene! Jeg sjekket loggen på samtaler og sms – hvis jeg tok bort jobbrelaterte ting, stemte det.

Dette fasinerer meg, vi har alle en veldig liten privat sfære av mennesker som vi fast kommuniserer med. Man bytter kanskje mennesker som er i denne sfæren fra tid til annen, men det er altså vanlig at man ikke har mer enn maks 5 mennesker man deler det meste av livet sitt med.

Hva får det deg til å føle? Hva slags mennesker er i din lille sfære? Hvem kommuniserer du mest med?

Har du reist uspesifisert enda?

Jeg fikk akkurat en hyggelig epost fra Kristin i Amnesty hvor hun spurte om jeg kunne hjelpe Amnesty litt i forhold til kampanjen som heter “uspesifisert“. Det er en kampanje jeg virkelig digget og som er en av de beste jeg har sett på nett, måten de tar i bruk flere virkemidler forsterker budskapet ekstra mye.

Målet til Amnesty er 80 000 signaturer mot ulovlige fengslinger i Egypt, de har nå 74 614. Jeg håper at du kan ta deg tid til å signere kampanjen og at du blogger, tvitrer og deler kampanjen på Facebook etterpå.

Delta på kampanjen her eller ved å klikke på bildet under.

Har du signert, og hva synes du om kampanjen?

Sammen kan vi gjøre en forskjell

Noe jeg virkelig brenner for er medmenneskelighet, det å hjelpe eller glede mennesker – uten å forvente noe tilbake, det er vakkert og inspirerende. Jeg merker at bloggen min, twitter kontoen min og aktivitetene mine i sosiale medier ofte gir meg muligheten til å nå ut til mange mennesker. Det å nå ut til mange mennesker er i mine øyne noe man skal være ydmyk for, og ikke utnytte – men heller benytte til noe positivt og uselvisk.

Jeg er derfor stolt over at jeg får lov til å jobbe tett sammen med de fantastiske menneskene hos UNICEF fremover.


Foto: UNICEF Sverige (cc-2.0)

Jeg, sammen med June og Vivian skal delta i en bloggkampanje hvor vi får hver vår hjertesak som vi skal fordype oss i over et helt år. Det vil si at dette ikke er en rask eksponeringssak for UNICEF for å få flest mulig faddere, men de tar bloggere på alvor og lar oss undersøke hva de jobber med, hvorfor og hvordan. Vi skal med andre ord sette oss godt inn i de forskjellige sakene sammen med leserene våres og få lov til å stille spørsmål (også kritiske) som vi igjen kan få svar på via kontaktpersonen vår Eirik.

Etter vi over en lengere periode har satt oss inn i hjertesaken vår skal vi få lov til å reise ned til prosjektet vi har fordypet oss i og møte menneskene som er involvert, en unike mulighet jeg er veldig ydmyk til å få muligheten til å delta på.

UNICEF er en organisasjon som jobber for barns rettigheter, og dette er hva de sier på nettsidene sin om arbeidet de gjør.

“Det er UNICEF sin oppgave å kjempe for barna og deres rettigheter. Vi er barnas talerør. Vi er til stede der det er nød, sult, krig og katastrofe. Vi er spesialister i felten og ser hva som må gjøres. Vi har stor gjennomslagskraft. Vi jobber for barn både på lang sikt og under katastrofer. Vi samarbeider med regjeringer og myndigheter.”

Jeg kommer i første omgang til å sette meg mer inn i hva UNICEF gjør og dele de forskjellige hjertesakene jeg kan velge å fordype meg i, for så å la dere lesere være med å avgjøre hva jeg skal fordype meg i og hva vi lurer på rundt dette.

På den måten håper jeg at vi sammen kan gjøre en forskjell.

Skole truet blogger til å slette kritisk innlegg

Det er ingen hemmelighet at de fleste i det norske skolesystemet ikke helt klarer å følge med i utviklingen sosiale medier gir både på måten folk endrer måten de kommuniserer på, og makten forbrukere har når de føler seg urettferdig behandlet. Bloggeren Kenneth Olsen fikk oppleve denne kulturforskjellen forrige uke.

Kenneth (som jeg er manager for og har kjent i et par år) gikk i fjor fra å gå på privatskole i en annen by til å reise hjem til hjembyen for å fullføre utdannelsen sin på en offentlig skole der. Etter å ha opplevd eksaminator og sensor som søvnige og lite engasjerte under medieeksamen delte Kenneth sin frustrasjon på bloggen sin. Han fortalte at han synes lærerene ikke ga elevene nok oppmerksomhet og ga utrykk for at han savnet privatskolen.

Dagen etter får Kenneth en telefon fra skolen om at de hadde lest innlegget og ba ham fjerne det, de fortalte også at de vurderte å sette han ned i oppførselskarakter på grunn av det han hadde skrevet. Kenneth gjorde som skolen ba om og delte opplevelsen til sine lesere, mange lesere engasjerte seg og Side2 skrev om saken.

Relevante linker:
Kenneth deler at han velger å fjerne innlegget
Kenneth takker leserene for støtten

Mitt spørsmål til dere er følgende:

Har skolen lov til dette, og hva er dine tanker rundt saken?

Johan trenger hjelp til å øvelseskjøre

Marte oppdaget en lapp pÃ¥ butikken forrige uke, som var litt utenom det vanlige. Lappen er fra en ung gutt som heter Johan og som har veldig lyst pÃ¥ lappen, problemet er bare at ingen i familien hans har bil – og han kan pÃ¥ den mÃ¥ten ikke fÃ¥ øvd seg. For Ã¥ fÃ¥ hjelp har han laget masse lapper som han har hengt opp, hvor han tilby seg Ã¥ hjelpe folk med PC reperasjoner, barnevakt og andre ting folk mÃ¥tte trenge hjelp til.

Både meg og Marte digget lappen så og har lyst til å hjelpe Johan, og derfor dette blogginnlegget.

Bor du i Oslo og har mulighet til å øvelseskjøre med Johan, eller kjenner noen som kanskje kunne tatt seg tid, ta kontakt med Johan på 926 47 397.

Hvis du ikke har tid eller ikke kjenner noen Рta ̴ sende linken til dette blogginnlegget videre inn i nettverket ditt p̴ facebook eller twitter, slik at vi alle kan hjelpe en ung hyggelig gutt som trenger v̴r hjelp :)

HVIS DU HJELPER JOHAN, LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR – SLIK AT VI ALLE BLIR OPPDATERT PÃ? HVORDAN DET GÃ?R.

Blogging i Norge beveger seg i feil retning

Dette innlegget har jeg gått og tenk på i lang tid og vurdert om jeg skal skrive det eller ikke, men etter mine erfaringer som bloggmanager de siste seks månedene og som prosjektleder for over 30 bloggkampanjer bare i år, er mine inntrykk forsterket og jeg har bedre grunnlag for å dele mine meninger og tanker rundt blogging i Norge.


Foto: xlordashx

En ting er sikkert, bloggnorge beveger seg i feil retning.

Blogging har gått fra å være en fantastisk måte å uttrykke seg og kommunisere med andre på, til at bloggere streber etter flest mulig lesere, jakter på raske penger og provosere så mye som mulig for å få mest mulig oppmerksomhet.

Det er klart at det finnes unntak, men hvis man ser på de mest populære og majoriteten av bloggere i Norge, er det dessverre penger og trafikk som er i fokus.

Mange vil nok stusse på at dette innlegget kommer fra meg. Jeg er mest sannsynlig den personen som har jobbet mest med kommersiell blogging i Norge, men min intensjon har hele tiden vært å hjelpe bloggere og de kommersielle aktørene til å gjøre langvarige samarbeid som tilførte bloggeren OG leserne verdi. Dette er dessverre ikke måten de fleste jobber i dag, noe som bekymrer meg.

Måten kommersielle blogging gjøres på i dag er litt som hvis man fryser og tisser i buksa – behagelig i starten, men flaut og lite effektivt på sikt.

De fleste bloggere som tjener penger på bloggen sin gjør dette ved å klistre stygge annonser for dårlige produkter over hele bloggen sin til stor irritasjon og forstyrrelse for leserne, eller ved å skrive positivt om produkter de får selv om de liker dem eller ikke.

Dette skaper en liten troverdighet til leserne og kan ende opp med å skade merkenavnet til produktet som har sponset mer enn det styrker det.

Skal man omtale et produkt er det viktig at det tydelig synliggjøres om innlegget er sponset eller ikke samt dele både positive OG negative sider av produktet. Det er dessverre altfor få som gjør dette, og det ødelegger for bloggeren, produktet og troverdigheten til kommersielle blogging generelt.

Jeg har ingenting imot at folk tjener penger på bloggen sin, dette er noe jeg selv gjør, men det er stor forskjell på samarbeid eller salg av tjenester og kyniske annonser og tankeløse kampanjer. Det er fullt mulig å tjene penger uten å overdrive annonseplasser eller produktomtaler.

Reklame skal være relevant, ærlig og engasjerende. Det handler ikke om hvor mange som klikker på linken, leser omtalen eller ser annonsen, men hvor mange som faktisk kjøper produktet – det tror jeg mange fort glemmer.

Fordelen til bloggere er at de har en sterk troverdighet ovenfor leserne sine, da man ofte føler man kjenner bloggeren etter å ha lest bloggen over lengre tid. Troverdigheten er det viktigste man har og er noe man bør håndtere med stor respekt. Det gjør også at man har et ansvar ovenfor sine lesere i forhold til hva man anbefaler og hva man oppfordrer til. Hvis det skinner igjennom at man er kjøpt og betalt, slutter folk å stole på bloggeren – og slutter da også å lese den.

Du er aldri bedre eller viktigere enn leserne dine – sett pris på dem, og de vil sette pris på deg.

En annen ting som bekymrer meg er alderen på bloggerne, det er estimert at over 71% av registrerte blogger i Norge er under 17 år, og de såkalte toppbloggerne blir stadig yngre.

I 2008 var alderen på en toppblogger rundt 18, 2009 sank den til rundt 16 og nå i 2010 er Norges mest besøkte blogger en jente på 14. Heldigvis er Emilie (Voe) en svært oppegående jente som er et godt sunt forbilde for jenter og hun har en familie som støtter og hjelper henne, men de fleste unge bloggere forteller ikke engang til foreldrene sine at de blogger.

Barn bør ikke bruke tid og energi på å bli populær eller få flest mulig produkter i posten, men på å være sosial med vennene sine og nyte barndommen. Blogging har blitt et såpass stort fenomen i Norge at jeg mener det bør inn i skolen, og der kan de hjelpe med å fokusere på de positive aspektene av blogging som det å utrykke seg, kommunisere og sosialisere seg.

Norge og Sverige er helt unike når det gjelder alder og kjønnsfordeling, ser man til USA så er de fleste bloggere menn godt over 40 med god jobb og høy inntekt. Dette gjør at vi har andre utfordringer enn ellers i verden og statistikk og trender fra andre land kan ikke sammenlignes med oss.

Jeg har ingenting i mot at unge jenter dominerer bloggnorge, men jeg synes det er skremmende når fokuset er feil. Stort fokus på utseendet og kropp har nå i den siste tiden ført til oppfordring og ufarliggjøring av plastiske operasjoner og medisinske inngrep på kroppen – det skremmer meg å tenke på hva slags signaler dette sender ut til unge jenter som ser opp til disse bloggerne.

På bakgrunn av veien den kommersielle bloggingen går og hvor unge mange av bloggerne er, har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å fortsette som bloggmanager på samme måte.

Jeg hadde et ønske og jobbet hardt for å finne gode relasjoner og lage varige samarbeidsavtaler mellom bloggere og store merkenavn, men verken merkenavnene eller bloggerne er klare for måten jeg ønsker å jobbe. Og da føles det feil å bidra og oppfordre bloggerne til å jobbe på en måte jeg ikke står for.

De fleste bloggere ønsker raske penger og tenker ikke på hva dette gjør med troverdigheten og merkenavnet deres. Jeg har opplevd at noen også forandrer personlighet med litt ekstra penger mellom hendene og blir til små divaer som ender opp med å kritisere leserene sine og mister respekten for sine samarbeidspartnere.

Dette er heller ikke noe jeg ønsker å ta del av.

Jeg ønsker å hjelpe bloggere, gi langsiktige råd og veiledning – ikke hjelpe de til å bli pengegriske, arrogante mennesker som på sikt vil miste lesere, samarbeidspartnere og all troverdighet som desverre har skjedd med noen bloggere, og som jeg er redd vil skje med flere i tiden fremover.

Jeg og folkene jeg jobber sammen med i Bootstrap Marketing har lyst til å bidra til at det vil bli lettere å finne dyktige bloggere som har godt innhold, som er interessant og som engasjerer. Bloggene som bidrar til et generelt høyere nivå og nye målgrupper i bloggnorge.

Jeg kommer blant annet til å legge mer tid og energi i BloggCamp, som er et arrangement som jobber for å sosialisere bloggere og øke kunnskap og kompetanse rundt blogging.

Vi kommer derfor ikke til å fungere som bloggmanagere på samme måte, men hjelpe bloggere som jeg mener har rette verdier og som fortsatt koser seg med å blogge.

I tillegg vil vi jobbe med kommersielle aktører og lære de hvordan de bør jobbe med bloggere på en måte som vil gi bedre resultat og styrke merkenavnet deres en måten de jobber nå. Vi ønsker å jobbe med kampanjer som engasjere leserne og tilføre verdi.

Jeg er gleder meg.

Hva synes du om bloggnorge?

Nordmenn, alkohol og ferie

Jeg sitter på flyet, foran meg sitter en ganske standard familie med mor, far og en liten datter på rundt 5 år. Etter rundt 30 minutter i flyet har de klart å roe ned den lille jenta med tv spill og masse cola, de ser lettet på hverandre og åpner hver sin øl. Innen den 3,5 time lange flyturen er over har det blitt mange flere øl og et par drinker i tillegg, den lille jenta er urolig og man kan merke at hun ikke føler seg helt komfortabel, mamma og pappa er litt rare.

Foreldrene har ikke drukket så mye at de må krabbe ut, men at det er en klar forskjell i oppførselen deres er det ingen tvil om. Til og med jeg som observerer hele seansen merker det, tenk deg da hvordan det er for jenta som har levd sammen med dem hele livet sitt.

Jeg skammer meg på deres vegne og har lyst til å ta faren til side og fortelle akkurat hva jeg mener, men jeg tror like gjerne jeg kunne snakket til en nymalt vegg.

Desverre er denne episoden mer standarden enn unntaket. Godt over halvparten av setene jeg gikk forbi på vei ut av flyet hadde en eller flere ølbokser liggende igjen. Hva er det med nordmenn og alkohol på ferie?

Jeg har ingenting imot alkohol generelt, selvom jeg har et ganske moderat syn på det. Det jeg reagerer på her er mentaliteten til nordmenn. Det virker som man MÅ ha alkohol når man skal slappe av? Folk fyller opp taxfree posene på vei nedover, tømmer de og fyller de på vei hjem igjen også. Man sitter på flyplassen og drikker, på flyet, på bussen til hotellet og selvfølgelig på hotellet og stranden også.

Det er ille nok dette for mennesker som leser alene eller sammen med venner, men når man oppfører seg slik når man har med seg barn blir jeg provosert – ja, til og med forbannet!

Barn og alkohol hører ikke sammen, selvom du er på ferie. Barn og alkohol hører aldri sammen.

Dette var kanskje ikke gladinnlegget dere ønsket fra ferien min, men måtte bare dele tankene mine rundt dette med dere. Er snart tilbake med et vanlig innlegg om oppholdet så langt.

Mener du det er greit at foreldre drikker når de er med barna sine?

Kan man bli for sosial i sosiale medier?

Vi ser en interessant trend hos de “store” som er aktive på sosiale medier i USA, de har begynt å trekke seg litt tilbake – begynt å være litt mindre aktive og synlige. De har rett og slett blitt for sosiale i sosiale medier.


Foto: HowardGr

Bildet over er av Gary Vaynerchuck og Chris Brogan – begge er mine forbilder. Iløpet av de siste 2 ukene har begge 2 gått ut offentlig og fortalt at det blir for mye å håndtere alt, og at de må omprioritere. Begge får enorme mengder epost, henvendelser, kommentarer og retweets og det har nå blitt såpass mye at det ikke er håndterbart. Problemet med sosiale medier er jo troverdighet og åpenhet, og det blir da vanskelig å la noen andre håndtere dette for de.

Jeg kjenner meg veldig igjen i problemstillingene, selvom jeg opplever de i mye mindre skala. Det å alltid skal være tilgjengelig, alltid svare raskt på epost og replies kan til tider være ekstremt stressende og tidkrevende. Og som Chris Brogan sier, i tillegg til alt dette skal man jo få gjort noe jobb.

For selvom det å være tilgjengelig og sosial er en viktig del av hverdagen til vi som er aktive og “lever” av sosiale medier, er det jo ikke her man tjener penger til brød og tak over hodet. Det gjøres ved å jobbe med kunder som vil at skal gjøre for dem, det du deler gratis hver dag med alle som følger deg.

Et annet viktig poeng de har er at når man får såpass høyt trykk og stor arbeidsmengde er det vanskelig å “fylle på” med kunnskap. Alle forventer at du kan det nyeste, beste, kuleste – men i realiteten sliter du bare med å holde hodet over vann i forhold til forespørsler og og spørsmål.

Det handler om balanse, en indre ro i en travel hverdag

Selv skal jeg ha fokus på å finne den perfekte balansen, noe jeg er på god vei til å finne. Slik at jeg kan nyte jobben jeg elsker, samtidig som jeg prioriterer og har kvalitetstid sammen med de som jeg elsker – og som elsker meg.