Tusen takk.

Tusen takk for at dere holder ut med meg, tusen takk for at dere kritiserer meg, tusen takk for at dere motiverer meg og tusen takk for at dere er glad i meg. Menneskene jeg har rundt meg er de som gjør meg til meg, de er de som gjør at jeg tør og være fryktløs, utfordre meg selv kontinuerlig og tør og skille meg litt ut.

Uten dere hadde aldri det vært mulig, så takk.

Det er første dagen etter ferien og jeg sitter på kontoret mitt. Musikken er slått på, kaffekoppen er ved siden av meg og arbeidslisten min er fyllt med ting som må gjøres iløpet av dagen. Her har jeg sittet siden klokken 8, men jeg klarer ikke å komme i gang.

Jeg har lyst til å sette ord på hvordan det var å komme tilbake til Oslo på lørdag, etter fjorten dagers ferie og gå igjennom Oslo sine gater – hvordan man følte alvoret og stillheten i gatene. Hvordan man så sorgen i øynene på de man gikk forbi, og hvordan det føltes å gå forbi alle blomstene utenfor domkirken – men jeg klarer ikke.

Jeg har også lyst til å skrive om hvordan jeg opplevde minuttene, timene og dagene etterpå igjennom sosiale medier. Hvor enorm respekt jeg har fått for de jeg følger på Twitter og hvor klartenkte, rettferdige og medmennesklige de er. Hvordan jeg opplevde sosiale medier som en av de aller viktigste kanalene både for både mannen i gate og pressen, og hvor surrealistisk det var å lese tweets fra mennesker i nød på Utøya før politiet kom frem og fikk pågrepet mannen som har tatt på seg ansvaret for disse umenneskelige handlingene.. men jeg klarer ikke det heller.

Det eneste som har føltes riktig, var de timene jeg, Skavhellen og rundt 20 andre vakre mennesker gikk rundt i regnet i Oslo sine gater og delte ut klemmer til de som ønsket i går. Hvordan man kunne se hvordan sorg og kjærlighet ble smeltet sammen i gode klemmer, hvordan mange delte sine historier med oss – som fikk oss alle til å gråte.

Jeg er stolt av landet mitt, av menneskene rundt meg som i disse harde tider står sammen og viser at slike forferdelige handlinger bare gjør oss mer kjærlige og sterkere.

‎”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”
-Stine Renate Håheim

Da er det tid for påskeferie, ordentlig påskeferie! Eller, jeg har faktisk hatt påskeferie siden fredag – men nå er jeg på vei opp til Hovden sammen med mini og Skavhellen.

Det er en merkelig følelse, det å ikke skulle jobbe på mer enn et par dager. Jeg er vant med å jobbe mye, noe jeg virkelig elsker, men nå skal jeg altså ikke jobbe frem til neste tirsdag. Jeg satt og tenkte på vei fra Oslo til Kristiansand (hvor jeg har vært i et par dager og slappet av i Kolonihagen) at jeg var rundt 12 år sist gang jeg hadde helt fri en påske. Påskene bakover har jeg vært superpappa på dagstid, og jobbethomas på kveldstid – det tar på i lengden. I år er det heldigvis anderledes, jeg gleder meg til å lade opp batterier.

Det som er rart når man klarer å slappe av og koble ut er at man blir utrolig kreativ. Jeg har allerede fått mange gode ideer jeg jobber med i bakhodet, og gjort unna personlige ting jeg ikke har hatt energi til å ta tak i før. Deilig!

Påsken skal bestå av sol, blå himmel, grilling og avslapning med gode venner og familie – blir ikke bedre enn det.

Hva skal du i påsken?

Jeg er på vei til Hovden for å tilbringe tid sammen med min sønn, min mor og mine venner. Jeg har deilig musikk i ørene og sitter og reflekterer over livet mitt. Det er noe jeg svært sjeldent fikk tid og overskudd til å gjøre før, men deilig å endelig kunne reflektere av og til. Jeg tror det er viktig. Så hva tenker jeg om livet mitt?

Jeg elsker livet mitt. Jeg elsker hverdagene, sønnen min, familien min, jobben min og de herlige vennene mine.

Jeg føler meg ekstremt privilegert. Det siste året har jeg brukt mye tid på å omstrukturere meg selv både i forhold til arbeidsmetodikk, men også i forhold til fokus og balanse. Noe jeg nå høster fruktene av.

I skrivende stund sitter jeg på en buss som er på vei til Hovden, hvor min sønn og jeg skal ha en hyggelig og energisk helg sammen. Der jeg for 1 år siden ofte hadde dårlig samvittighet på grunn av at hodet tenkte på jobb mens jeg lekte med han, har jeg nå et klart hode som kun fokuserer på øyeblikket jeg er i akkurat nå. Om at han har det bra, at vi skal kose oss og ha det gøy sammen.

Jeg har gått fra å være en konstant stresset person som aldri klarte å sette pris på små og store øyeblikk i hverdagen, til å bli en strukturert og fokusert person som klarer å være fokusert og tilstede.

Det gjør at jeg fungerer bedre både som privatperson og på jobb. Jeg har tidligere alltid på en eller annen måte klart å presse meg til å gjøre en god jobb, men det å nå føle at jeg er flinkere til å balansere og fokusere på privatlivet mitt i tillegg er ekstremt givende.

Min sønn, min familie og mine venner fortjener min fulle oppmerksomhet og bli fokusert på når jeg tilbringer tid sammen med dem, og jeg er stolt av at jeg nå er flinkere til å gi dem det.

I tillegg til at jeg har jobbet mye med meg selv på eget initiativ, vil jeg gjerne takke Morten Røvik med gode tips og råd til hvordan jeg blir flinkere til å jobbe strukturert og effektivt. Hans tanker og råd har gjort at jeg har blitt et bedre menneske.

Det at jeg nå har blitt flinkere til å balansere og fokusere gjør at jeg får mer tid og fokus til venner og familie, som igjen gjør at jeg blir lykkeligere, får mer overskudd og gjør det enda bedre på jobben min i tillegg.

Alt henger sammen, og det er deilig å kunne innse at man er lykkelig.

Jeg tror altfor få setter pris på hva de har her og nå, og jakter, og/eller venter, på å oppnå et eller annet som magisk skal gjøre dem lykkelige en eller annen gang i fremtiden. Det som er trist er at de glemmer å sette pris på hva de har her og nå.

Fordi målene og ambisjonene dine hele tiden vil forandre seg og bli større etter hvert som du oppnår målene dine, vil du aldri bli ”ferdig”. Jeg har ikke troen på ”hvis jeg bare hadde fått/hatt eller gjort” mentaliteten veldig mange har. Du lever her og nå – gjør det beste ut av hva du har til rådighet og sett pris på det du har og menneskene du har rundt deg.

Jeg har en jobb jeg virkelig elsker, hvor jeg jobber sammen med dyktige mennesker som hver eneste dag inspirerer meg. Jeg har en fantastisk sønn som gir meg så mye kjærlighet, glede og energi hver eneste gang vi snakker sammen eller møtes, og en herlig mor som alltid støtter meg. I tillegg har jeg gode venner som får meg til å slappe av, slippe meg løs og gir meg godt humør.

Livet smiler, og jeg smiler tilbake. Jeg er lykkelig, og jeg er så privilegert at jeg har innsett, og nyter det.

Ved å bli bedre til å balansere, fokusere og prioritere, er jeg mer på plass i øyeblikket – mer hel. Jeg er tilstede, hele meg ,og jeg liker å tro at det gjør meg til et bedre menneske.

Så takk. Takk til alle dere som er tilstedet i hverdagen min. Dere inspirerer, motiverer og engasjerer meg – og gjør at jeg hele tiden ønsker å videreutvikle meg. Jeg ser dere, og jeg setter pris på dere – hver eneste dag.

Takk.

Jeg har hatt et fantastisk år hos Bootstrap Marketing hvor jeg har utviklet meg og lært enormt mye, jeg har fått lov til å gjennomføre over 130 bloggkampanjer og fått jobbet med masse spennende kunder – men jeg føler at det er på tide å gå videre og lære og utvikle meg enda mer.

Det er mange grunner til at jeg nå har valgt å gå over til Creo, men først og fremst er det på grunn av at Creo og Aegis sitter på en enorm kompetanse i forhold til kommunikasjon. Menneskene som jobber i Creo har masse erfaring innen tradisjonell kommunikasjon og dette er noe jeg ønsker å lære masse om fremover.

Det blir derfor en svært god miks når vi kan lære av hverandre og finne ut hvordan man kombinerer tradisjonell kommunikasjon og nye medier.

Rollen min blir som en kommunikasjonsrådgiver med fagfelt i sosiale medier, og kommer til å jobbe med mange spennende kunder og prosjekter fremover. I tillegg til Creo vil jeg fortsette å videreutvikle iPublish og sammen med Arnt lage SofaPrat. Jeg kommer ikke til å fortsette som bloggmanager, men vil fortsette min gode relasjon til alle de dyktige bloggerene jeg har jobbet med de siste årene.

2011 blir et spennende år, og jeg gleder meg til å jobbe hardt og lære mye.

Some rights reserved by ktylerconk

Måten jeg bevisst hører på en sang jeg blir gira av minuttene før jeg går inn i et viktig møte, våkner opp hver morgen og tenker og tror av hele mitt hjertet at denne dagen blir fantastisk eller at jeg alltid prøver å smile til fremmede når øynene våre møtes tilfeldig i gaten. Alt dette, hele innstillingen min til livet – er med på å drive meg fremover og nå målene mine.

Det er kun din egen mentale vegg som står i veien for å oppnå ting du ønsker. Det høres kanskje småsært og litt vel hallelujastemning over, men det er fakta.

Tenk over det neste gang du er litt nede, eller umotivert – ta tak i deg selv.. og press deg videre.

Mini har jeg annehver helg fra torsdag til mandag morgen, dager jeg normalt jobber – og som mine kollegaer og samarbeidspartnere forventer at jeg skal være tilgjengelig. I helgene jeg ikke har mini jobber jeg normalt lørdager og søndager også, for å prøve å komme ajour. Dette er ikke rettferdig ovenfor verken min sønn eller meg, vi trenger kvalitetstid sammen – hvor jeg er 100% tilstede.

Jeg jobber derfor hardt for å gjøre dagene med mini helt jobbfrie på dagen mens mini er våken, og tar igjen ting på kvelden når han sover. På samme måte som Obama setter barna før møter har jeg nå full fokus på at dagene jeg har mini – går han før alt.

Ikke bare har det gjort at jeg og mini gjør flere morsomme ting sammen som knytter oss enda tettere, men det gjør også st jeg at jeg selv slapper mer av – og nyter det å være pappa. Jeg er mer til stedet – og nyter kvalitetstiden med min sønn. Sånn det bør være.

Jeg tror vi alle kan bli flinkere til å bruke tid sammen med barna våre, mens barna enda har lyst til det.

Er du ikke enig?

“Hvem (av dere som jeg ikke har møtt face2face før) vil invitere meg til hjemmelaget middag neste uke? :) Liker å møte nye mennesker”

Jeg fikk forskjellige reaksjoner fra mine følgere og venner. Mange mente jeg var gal som turte det, mange mente jeg var rar som kunne ha lyst til noe slikt og endel lurte på om jeg var blakk og trengte noen til å lage mat til meg. Intensjonen med tweeten var ikke annet enn å utvide nettverket av mennesker jeg kjenner, putte meg i en litt uvant situasjon og prøve noe nytt – jeg var derfor veldig glad når jeg fikk følgende reply fra Helene Svabø:

“Du + 1 er hjertelig velkommen til meg på tirsdag kl 20! Maten vil ihvetfall ikke skuffe;)”

Da kvelden kom var jeg både litt smånervøs og gledet meg samtidig – det føles veldig spesiellt å besøke noen man aldri har snakket med eller hilst på før, befriende på en litt sær måte. Jeg kan best beskrive deg som når man kommer på en fest sammen med en venn, og alle kjenner din venn godt men de ha aldri møtt deg – litt sånn, bare at nå har du ikke vennen din med til å “støtte deg”.

En smørblid og sprudlende Helene møtte meg når jeg kom inn i leiligheten og praten gikk naturlig med en gang, jeg følte vi hadde kjent hverandre i mange år. Mye av grunnen til dette tror jeg rett og slett har med innstillingen til begge – vi var positivt innstilt til å møte nye mennesker, og da blir det god kjemi med en gang!

I tillegg til Helene møtte jeg hennes venner Ida, Christian og Ole Peder som også alle var herlige mennesker!

Kvelden ble svært vellykket. I tillegg til godt selskap var nemlig maten utrolig god (tapas) og med litt rødvin attåt så går svar lite galt :)

Oppsummert møtte jeg nye herlige mennesker, som jeg gjerne møter igjen, hadde en svært hyggelig kveld med god mat og drikke og ble motivert til å gjenta suksessen flere ganger i fremtiden.

Jeg tror vi mennesker har godt av å hoppe ut av “comfort” sonen av og til og gjøre ting som er litt anderledes, jeg vet ihvertfall at jeg har det.

Kunne du tenkt deg å gjøre det samme?

Jeg har hatt en nydelig avslappende helg sammen med min kjære mor, min kjære og sønnen min, herlig! I går hadde jeg blant annet årets første bad (noe sent I know).

Er fortsatt i Kristiansand, det er nemlig mini sin første skoledag i morgen! Jeg tror jeg gleder meg og er like spent som han, hvis ikke mer. Rart å tenke på at han har blitt så stor! Får meg til å føle meg gammel :p

Håper helgen deres også har vært bra, aldri glem at det er viktig å bruke tid på dem man er glad i.