Da er svineinfluensa hysteriet endelig over og jeg benytter sjansen til å arrangere ny runde med FREE HUGS i Oslo 1. mai.
For dere som ikke vet hva jeg snakker om kan dere se videoen over. Det går enkelt og greit ut på å glede mennesker ved å dele ut klemmer til alle som måtte ønske i Oslo sine gater.
Vi har kommet ganske langt med planleggingen av BloggCamp 2010, og det er nå tid for å få innspill og forslag til årets program.
Da har jeg akkurat hatt en hyggelig telefonsamtale hvor jeg fortalte Rohin at han har fått jobben som Norges første (og min første) buzz-trainee.
Det har vært en veldig spennende prosess å velge min første trainee, og det var litt over 10 svært kvalifiserte søkere. I prosessen har jeg hovedsaklig lagt vekt på kjemien mellom meg og søkeren, kombinert med erfaring og kompetanse selvfølgelig. 10 ble raskt til 5 stk som jeg hadde et intervju med, og etter intervjuene endte jeg opp mellom 2 potensielle kandidater – 1 jente og 1 gutt.
Til slutt falt valget på Rohin, mye på grunn av hans utrolig positive innstilling og hans ønske om å bygge opp kompetanse, men like mye på grunn av kjemien vi hadde sammen. Det er veldig viktig for meg at de jeg jobber sammen med er personer som er positive, rett frem og at jeg kan slappe av rundt dem.
Så, gratulerer Rohin! Gleder meg til du starter :)
Fant denne historien via bloggen til Audun og den stakk veldig å lese. Jeg har lenge slitt med dårlig samvittighet i forhold til at jeg jobber så mye og sønnen min, men har det siste året blitt mye flinkere til å legge bort alt arbeidet og prioritere bare han når vi har helgene våre sammen. Alikevel er historien under en jeg vil lese ofte, for å bli påminnet at barna dine er det viktigste du har, og at det er viktig å sette dem først.
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.
Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.
”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Hva tenker du om historien? Er du en mamma eller pappa selv?
Det dukker stadig opp flere såkalte lokasjonsbaserte tjenester hvor man “sjekker inn” hvor man befinner seg og deler dette via sosiale nettverk. Mange brukere har ivrig hevet seg på bølgen, meg inkludert, men etter å ha brukt disse tjenestene et par uker – sliter jeg med å se nytteverdien.
Skjermdump fra gowalla.com
Problemet med dagens lokasjonsbaserte tjenester er at det fort blir veldig uoversiktlig og bråkete. Du får beskjed når alle kontaktene dine sjekker inn, uansett hvor det er i verden, det er begrenset hvor interessant dette er. Hovedtanken bak lokasjonsbaserte tjenester er at man skal få vite når vennene dine er i nærheten, og det seg jeg en viss verdi av, men foreløpig er det kun mulig å få alle “innsjekkinger” og da forsvinner hele poenget.
Det er liten tvil om at det å vite hvor du eller vennene dine er kan spille en veldig viktig rolle og gi mye relevant informasjon i fremtiden, men ikke som en tjeneste alene. Jeg tror at når man begynner å bygge dette inn i andre tjenester (som feks Facebook) og i forbindelse med ting tjenesten vet interesserer deg så kan det fungere.
Tenkt deg at du får en push melding på telefonen din som forteller deg at filmen du har omtalt på facebook siden din går om 1 time på kinoen rett i nærheten, at 2 av vennene dine også er i nærheten og tilbyr deg å invitere dem. Eller at yndlingsretten din som du delte via twitter i går er på tilbud på restauranten rundt hjørnet, og der sitter også jenta du poket i går.
Når man lager slike mashup tjenester kan dette fungere, men frem til det har det liten nytte.
Hva synes du?
Bloggen min er absolutt ikke en filmblogg, men det hender at jeg ser filmer som jeg mener dere bør se. I kveld så jeg filmen Precious sammen med Marte og Veronica, og det er lenge siden er film har fått meg til å føle så mye.
Foto: IMDB
Filmen handler om en ung jente som kalles Precious og kampen hennes for et normalt liv. Hun blir kastet ut av skolen i en alder av 16 fordi hun er gravid med hennes andre barn, barnets far er hennes pappa. Hjemme venter en bitter og ødelagt mor spilt av Mo’Nique som både psykisk og fysisk misbruker henne.
Alt blir snudd på hodet når hun får en ny sjanse på en spesialskole hvor hun lærer å lese og skrive, og kampen mot moren, overlevelse og barnet sitt kan begynne.
Dette er en vakker og trist film som alle bør se.
Nå sitter jeg på flyplassen i Molde og venter på flyet mitt sammen med Rafiq. Foredraget i dag morges gikk veldig bra, og etterpå tok vi turen til Molde for å møte June, Lars og Julia. Vi hadde en koselig middag hvor vi snakket løst og fast om blogging, bloggmanger rollen og bloggcamp. Tenkte å dele litt bilder fra dagen med dere.
Fra foredraget hos Gründerdagene i Ålesund
Alltid hyggelig å snakke med folk etter foredraget.
Jeg og June på båten til Molde fra Ålesund, veldig hyggelig jente.
Lars, Julia og June med kameraene sine på Rød og Blå i Molde
Jeg og Rafiq på kaia i Molde, jeg litt lystigere enn han :p
Nå gleder jeg meg til å komme hjem til min kjære og få av meg dressbukse og sko. Blir nok en bedre middag og litt Big Bang Theory utover kvelden tenker jeg :)
Håper dere får en fin kveld.
Foto: Brosundet hotell
Sitter nå på et nydelig hotellrom i Ålesund, skal jobbe en liten time til før jeg endelig tar kvelden. De siste timene har jeg sittet og hatt en god middag sammen med et par hyggelige mennesker som også skal delta på arrangementet i morgen. En av de som var tilstedet var One Call gründeren Øistein Eriksen som etter å ha vært mange gründer i mange år hadde mange kloke tanker og observasjoner i forhold til dette å være gründer.
En av de tingene jeg har lært meg å leve med er den konstante rastløsheten og presset man legger på seg selv til å hele tiden overgå seg selv og levere hele tiden. Det blir en slags “state of mind” hvor man konstant føler at man er litt på etterskudd og at man ikke klarer helt å slappe av, og jeg lurte veldig på hva Øistein tenkte rundt dette, og om han var “kvitt” følelsen etter å vært gründer i så mange år. Svaret jeg fikk var at dette var noe han fortsat følte hver dag, og trodde han alltid kom til å føle. Det han derimot hadde lært var balansen i forhold til nok søvn, kvalitetstid med familien og ta seg pauser med jevne mellomrom.
Jeg har selv brukt mye tid siste året på å omprioritere mye i forhold til privatlivet mitt. Jeg har blitt flinkere til å koble av når jeg har sønnen min, eller er ute på tur med kjæresten min, men har nok et stykke igjen før jeg kan la vær og ha dårlig samvittighet. Jeg har også blitt flinkere til å prioritere søvn (sier jeg kl 01:08) og merker at jeg leverer bedre når jeg er nogenlunde uthvilt. Det jeg har igjen nå er kosthold og få bygget inn trening i rutinene mine, slik at jeg også her kan hente overskudd.
Jeg elsker livet mitt og alt jeg får oppleve, jeg koser meg hver eneste dag – men det er vanskelig å slå av meg selv.. om dere skjønner. Man slutter nok aldri å være gründer, og jeg vil nok aldri bli en 9-4 person. Jeg håper jeg blir litt som Øistein, selvom han heller aldri klarer å slå av seg selv :)
Foto: Urke
Er det noe jeg virkelig elsker er det å holde foredrag. Denne uken skal jeg holde tre stykker, hvorav to av dem er åpne for alle. Med andre ord en god uke :) Hvis du velger å stikke innom, må du gjerne komme bort og si hei! Ønsker du å leie meg inn som foredragsholder, ta kontakt.
Onsdag kl 11 – DDB, Oslo (ikke for alle)
Kommer til å snakke om kommersiell blogging, bloggermakt og rosabloggere
Torsdag kl 13 – Gründerdagen, Ålesund (for alle, gratis)
Kommer til å snakke om bakgrunnen min, mine første selskaper og hvordan jeg har bygget meg opp. Kommer også til å snakke litt rundt sosiale medier.
Fredag kl 17 – Last Friday (for alle, gratis)
Kommer til å snakke om rollen min som bloggmanager og om bloggplakaten.
Jeg kommer til å være i Ålesund onsdag kveld, så kontakt meg om du har lyst til å være sosial.
Over 2000 blogger blir opprettet i Norge hver eneste dag, langt over halvparten slutter og legger ned bloggen innen det har gått 2 måneder. Jeg tenkte derfor å dele noen tanker til folk som akkurat har opprettet en blogg, om hva jeg synes de bør tenke og fokusere på.
Foto: TedsBlog (cc-by-2.0)
Tenk innhold, ikke trafikk
Trafikk er det som driver de fleste bloggere, men trafikk kommer ikke over natten. Derfor bør du ikke tenke på trafikken i det hele tatt de første ukene. Fokuser heller på å komme inn i en god rutine i forhold til hvor ofte du blogger, og hva du liker å skrive om. Etterhvert som du begynner å fylle bloggen din med innhold vil søkemotorer begynne å sende inn trafikk samtidig som du kan begynne å spre innholdet ditt via Facebook og Twitter.
Jeg vil alikevel anbefale at man fra første dag setter opp en Google Analytics konto for å ha trafikktall slik at man kan gå tilbake og se utviklingen over lengere tid.
Sett pris på leserene dine
Det viktigste en blogger har er leserene sine, det er som oftest dette som motiverer deg. Det er derfor viktig at du setter pris på leserene dine og følger dem opp når de har spørsmål. Hvis det er mange som har samme spørsmål kan det være lurt å skrive et eget innlegg, slik at du viser til alle at du lytter og følger opp. Hvis du gjør leserene dine fornøyde skaper du lojale lesere som snakker godt om deg og kommer tilbake jevnlig til bloggen din.
Bildebruk
Sett deg godt inn i hva som er lov og ikke i forhold til bildebruk på bloggen din, på den måte fremstår du profesjonell.
Vær stolt av hvert tredje innlegg
Jeg har en regel at jeg skal prøve å være stolt av minst hver tredje innlegg jeg skriver. Det kan virke mot sin hensikt og svært gode innlegg hver gang – dette setter press på deg som blogger og kan gjøre at leserene blir slitne av å måtte konsentrere seg når de leser alle innleggene dine.
Kommuniser med andre bloggere
Blogging er sosialt, også utenfor skjermen. Ved å kommunisere med andre bloggere utvider du nettverket ditt og det vil helt sikkert motivere deg til å blogge videre.
Vil også anbefale dere å lese “10 tips til å få mer trafikk på bloggen din” hvor jeg går mer i dybden i forhold til trafikk og balansen i innhold.
Det er et enormt tempo om dagen, noe innboks og to-do liste reflekterer. Tidligere denne uken tweetet jeg at jeg trengte en buzz-trainee. Mange har søkt allerede og mange lurte på hva det er, tenkte å fortelle litt.
Jeg trenger en person som er aktiv i sosiale medier, sulten på erfaring og er genuint interessert i kommunikasjon og markedsføring. Oppgavene vil variere veldig fra aktivt arbeid med kampanjer, oppfølging, rapportering, avlastning og kontorarbeid. Personen vil selvfølgelig bli betalt for jobben og det er en fulltidsstilling.
Du må være over 18 og bo i Oslo.
Hvis du er interessert kan du kontakte meg, jeg svarer kun på seriøse henvendelser. (legg ved navn, alder, erfaring og kontaktinfo)
Nyt denne fantastiske sangen, og ha en riktig god helg! :) Jeg skal koble helt ut og kose meg med min kjære, I suggest you do the same.
I juli i fjor valgte jeg å dele “mobbehistorien” min med dere som leser bloggen i forbindelse med bokprosjektet til fantastiske Kristin Oudmayer. I kveld var jeg på lanseringsfesten til boken som heter “Fordi jeg fortjener det?“.
Jeg anbefaler alle å lese boken som inneholder mange gode historier fra mange flotte mennesker.
Arnstein Larsen fra TechTalk.no intervjuet meg i går i forbindelse med Bloggplakaten. Mange gode spørsmål som jeg svarte så godt jeg kunne på, var også en del innsendte spørsmål. Se video under, og besøk TechTalk for å lese hele artikkelen.
Bloggplakaten har skapt mye debatt, vi har satt oss ned og gått igjennom alle tilbakemeldinger og legger nå ut en oppdatert versjon. Vi har gjort om ordlyden og vinklet det til at dette er rettet mot blogger med kommersielle budskap. Ser frem til å lese tilbakemeldingene i kommentarfeltet.
“Dette er råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører forhold til blogger med kommersielle budskap.
I går ga vi bloggnorge en sniktitt på Bloggplakaten, det tok ikke lang tid før tilbakemeldingene og innspillene begynte å strømme inn. Vi fikk mange konstruktive innspill, og mange ikke fullt så konstruktive.
Noe av det vi først så var at veldig mange tolket ordet “retningslinjer” på en annen måte enn oss, og følte dette var regler og lover som alle bloggere MÅTTE følge. Dette har aldri vært intensjonen med Bloggplakaten, den skal være til råd og veiledning. Vi kommer derfor til å skrive om introduksjonen før vi offisiellt lanserer.
Mange reagerte også på mange imperativer og følte seg “kommandert”, dette kommer vi også til å forandre på. Hele poenget med å dele Bloggplakaten på bloggen min før vi lanserte var å få innspill og vi går nå igjennom og endrer og omformulerer store deler.
Kommer til å dele med dere igjen iløpet av dagen. I mellomtiden takker jeg for engasjementet og tilbakemeldingene.
Du kan forresten høre debatten om Bloggplakaten mellom meg og HvaHunSa på NRK P2 Kulturnytt fra i går (Ca 29:40 ut i sendingen), kom gjerne med tilbakemeldinger på hva du synes i kommentarfeltet.
Før du begynner å lese dette innlegget, vil jeg at du skal slå opp lyden litt ekstra og klikke play på spilleren under – for så å lese videre.
Musikk er ekstremt viktig for meg – riktig sang til riktig tid har muligheten til å løfte meg høyt opp på problemfrie skyer, eller stikke en kniv inn i hjertet mitt for så sakte å vri den rundt.
Sangen dere nå hører på er en av sangene jeg hører mest på i disse dager, og har nå lyst til å dele en morgen med Jamie i ørene mine.
Jeg tar alltid på meg headsettet mitt rett etter jeg har lukket ytterdøren bak meg, som oftest har jeg hatt god tid på meg til å gjøre mer klar. Jeg har tatt meg en god lang dusj, pusset tennene og kledd meg. Alt dette pleier jeg å gjøre uten musikk. Jeg elsker stillheten om morgenen, gjerne tidlig og helst hvis jeg vet at min kjære ligger å sover trygt på soverommet. Jeg er veldig rolig i alle bevegelser og strukturerer dagen i hodet mitt samtidig som jeg har en deilig indre ro og kontroll, jeg vet at dagen blir hektisk og at jeg ikke kommer til å rekke alt jeg håper på i dag heller – men det bekymrer meg ikke nå. Jeg er klar for en ny dag, full av utfordringer og overraskelser.
Etter at jeg har låst døren begynner musikken dere nå hører og strømme rolig inn i ørene mine, jeg lukker alltid øynene og kjenner etter hvor heldig jeg er – og hvor mye jeg elsker hverdagene mine. Alle andre lyder enn musikken er stengt ute, det er som jeg sitter i en kinosal helt for meg selv. Hvor travle mennesker løper forbi – sykler, busser og biler glir forbi og fremmede smiler til meg når øynene våre møtes i det vi går forbi hverandre.
I det siste har det vært litt kaldt om morgenen, noe jeg virkelig elsker. Kulde lukter så rent og når det kombineres med en nydelig skinnende sol som gjør at man nesten må myse de første minuttene for å se hvor man går, så blir det en nesten magisk stemning i gatene.
Jeg pleier ofte å lage historier på menneskene jeg går forbi. Han er nok en lærer – litt utbrent men med en nydelig kone og 2 barn som han elsker å komme hjem til. Hun er nok nyforelsket med en hun møtte forrige helg, som ikke har svart på melding på hele 3 minutter og hun lurer på om det er noe galt. Et gammelt ektepar som helt sikkert går tur hver morgen, ned til grønsakshandleren for å slå av en prat. De trenger egentlig ikke grønnsaker i dag, men de turene sine.
Når jeg har kommet frem til byen stikker jeg innom en butikk og kjøper litt frokost. Jeg pleier å kjøpe en god morgen yoghurt, 2 ferdigsmurte knekkebrød (de blå) og en litago sjokolade. Jeg liker å se på det som en sunn frokost, selvom jeg vet det ikke er det. Etter jeg har betalt går jeg bort til en trapp hvor jeg tar meg god tid til å spise mens jeg ser på alle som går forbi. Han jobber nok i en bank, og har gjort det helt siden han var ferdigutdannet. Han elsker nok å leke med tall hele dagen, og kanskje han spiller squash etter jobb. Postbudet hater nok jobben sin, det ser ihvertfall sånn ut. Han gleder seg bare til å komme seg hjem og spille world of warcraft med vennene sine. Hun er nok karriere fokusert samtidig som hun misunner alle venninne sine som begynner å bli etablerte med mann, barn og bil. Han der er nok på vei til sitt første jobbintervju.. håper han får jobben. Slik sitter jeg mens jeg koser meg med maten..
Etter jeg har spist sitter jeg gjerne 2 minutter ekstra, bare for å beholde roen så lenge som mulig. Stille før stormen..
Deretter reiser jeg meg sakte opp, går jeg de siste minuttene til kontoret – tar opp nøklene og låser meg inn og går trappene opp til kontoret, tar av meg headsettet og slipper hverdagen inn.
Jeg er klar.
Sangen heter forresten “If I Ruled The World” av Jamie Cullum
OPPDATERING: Siste versjon av Bloggplakaten finner du her.
Endelig kan jeg dele første versjon av Bloggplakaten med dere som blir lansert i VG i morgen. Dette er første versjon og vi gleder oss til å få tilbakemeldinger via sosiale medier slik at vi kan oppdatere og justere plakaten fortløpende. Bloggplakaten er laget av meg og Rafiq Charania (en av blogg.no gründerene) og skal ikke knyttes opp mot et kommersiellt produkt men fungere som retningslinjer for alle bloggere på tvers av plattformer. Forbrukerombudet og Kokkvold som er generalsekretær i Norsk Presseforbund har lest igjennom og mener innholdet er bra.
“Dette er retningslinjer for bloggere, blogglesere og annonsører i bloggnorge for hvordan man skal holde seg til kommersielle budskap og blogging generelt.
1. Du som blogger
2. Du som bloggleser
3. Du som annonsør
I morgen vil det også komme opp en egen nettside for Bloggplakaten på bloggplakat.no og forhåpentligvis bloggplakaten.no også. Nå gleder jeg meg til å høre hva dere synes! Fyr løs i kommentarfeltet, og kom gjerne med forslag til forbedringer.
Det fasinerer meg at folk har en tendens til å forhåndsdømme, som i denne ukens youtube. Miri Ben-Ari entrer scenen på Apollo med en fiolin. Man kan ta og føle på skepsisen blant publikum, til hun begynner å spille.
God helg mennesker :)
Videoen under forklarer på en svært enkel og visuell måte hvordan en folkebevegelse oppstår, hva som er oppgaven til en leder – og hva som er oppgaven til tilhengere.
Laget av Derek Sivers
Jeg sitter på bussen på vei hjem til Kristiansand for å ha en hyggelig helg sammen med mini og min mor, akkurat nå er nettet nede og jeg har brukt litt tid på å se TED talks (noe jeg ofte gjør og koser meg med).
Foredraget jeg akkurat så var av en dame som heter Stefana Broadbent og handlet om intim kommunikasjon på nettet, og hvor mange vi egentlig kommuniserer med fast over tid. Hun forteller at av de 120 vennene vi i snitt har på Facebook, kommuniserer vi vanligvis ikke med flere enn 4-6 fast og at folk som chatter normalt har nesten 100 på “vennelisten” sin, men ikke snakker med mer enn 2-4 fast. Hvis vi ser på telefonbruk både i forhold til vanlige samtaler og SMS er som regel 80% av all kommunikasjon med 4 mennesker.
Med andre ord – vi har kun rundt 4 mennesker vi har daglig dialog med, og som vi virkelig åpner oss for til en hver tid.
Jeg har tenkt meg nøye om, og føler hun har helt rett. Jeg kommuniserer med ekstremt mange mennesker hver dag, men det er svært få jeg virkelig har en åpen, fast dialog med.
Hun forteller videre at det først nå folk kan og har muligheten til å kommunisere når man er på jobb/skole. Før hadde man ingen måte å kommunisere på fra man gikk ut døren om morgenen, til man kom hjem på kvelden. En trist tanke, som jeg aldri hadde hatt store problemer med å følge. Hun forteller videre at jo lavere “stilling” man hadde, jo mer isolert var man. Sjefsstillinger hadde ofte en telefon som man kunne snike seg til å bruke, men vanlige arbeidere var svært isolerte.
Jeg mener det er svært positivt at man kan kommunisere med sine indre sirkel iløpet av dagen, og at det gjør at jeg yter bedre i jobben min. Det at mange bedrifter prøver å stenge ut facebook, IM og telefonbruk på arbeidsplassen synes jeg er helt feil – og fører bare til frustrerte og misfornøyde ansatte.
Friheten til å si at man er glad i en venn, ektefelle eller kjæreste iløpet av dagen er kanskje alt man trenger til å gjøre en bedre jobb?
Det tror ihvertfall jeg. Hva tror du? Og hvem kommuniserer du med daglig?
Jeg har en ekstremt travel hverdag hvor jeg får veldig mange henvendelser hver eneste dag. Jeg må derfor sette prioritere hva slags henvendelser jeg kan besvare, inspirert av Martin Bekkelunds praksis.
Henvendelser jeg prioriterer (betalte oppdrag):
Til studenter: Studenter som trenger hjelp og innspill i forhold til skoleoppgaver eller lignende svarer jeg gjerne på, men på grunn av travel hverdag må dere sende spørsmålene dine via skjemaet og så svarer jeg via tlf/skype (da sparer jeg tid og du får hjelp).
Jeg prøver å svare alle andre henvendelser fortløpende, men det kan ta litt tid før du får svar fra meg.
Bruk dette skjemaet for å sende en henvendelse.
Jeg er i en prosess hvor jeg jobber med å optimalisere bloggen min, etter å ha kjørt en spørreundersøkelse tidligere i år. I den forbindelse er det naturlig at også designet endrer seg litt, og første steg av det kan dere nå se i dag.
Jeg begynner å få såpass mye innhold på bloggen min nå at innlegg som jeg mener er viktig å lese for leserene mine ofte ikke blir funnet. Ved å gjøre søk mer sentral og synlig, og liste ut utvalgte innlegg i sidebaren håper jeg at flere finner disse innleggene.
Menyen er også mye tidligere og de neste dagene vil jeg bruke tid på å oppdatere gammelt innhold, og legge til flere sider.
Toppbildet mitt er også endret. Jeg har gjort det litt lavere og det er mer informativt enn det gamle.
Jeg kommer til å følge nøye med på statistikken fremover for å se om dere lettere finner frem og bruker mer tid på bloggen min, jeg kommer også til å oppdatere designet og oppsettet fortløpende til jeg er helt fornøyd.
Hva synes du om endringene?
Innholdet på denne websiden er lisensiert under en
Creative Commons Lisens.
