Her er det nyeste intervjuet mitt fra videoserien Mad Island. Jeg intervjuer den herlige dama Elisabeth Andreassen – kjent som Bettan for de fleste. Hun er er av norges mest selgende artister, vært i finalen i Melodi Grand Prix flere ganger enn noen annen Nordmann. Se intervjuet her, og abonner på epostlistenmin for å få se videoene litt før alle andre.
“We don’t know where we get our ideas from. What we do know is that we do not get them from our laptops.” – John Cleese
I like to think of myself as a creative person. My whole life I enjoyed creating stuff, expressing myself and learning new things. Building things, exploring new ideas – meeting new people.
I have moments I feel more creative then usual, like I imagine we all have. Moments when ideas just flow trough your body, making your fingers tingle. You just want to drop everything you are doing and start creating.
As John Cleese so smoothly explains in the start of this post, we do not really know why, where and how ideas flows through us like that. It happens in the most random moments, when your mind is elsewhere. When you are not trying, not forcing things trough.
Most my ideas comes to me when I’m out running. I love to run. Your own little world. No distractions, just you.
Other places can be in the shower, our on the tram between work.
It’s when I actually let my mind work, or relax if you like, on it’s own, true magic happens. I’m not telling it what to focus on, the amazing little thing inside our head just mind’s (hehe) it’s own business. THAT is when ideas appear, that’s when you solve that thing you’ve been pondering for weeks.
It’s not in front of your laptop, our your cellphone. Not your tablet either. It’s when you get away from your screens for a little while – that is when the stars align and the amazing tingling in your fingers starts.
So close down what ever your device you are reading this on and go outside, get some fresh air and let your brain mind it’s own business.
You’ll be surprised of what it will come up with this time.
Henter fra den engelske bloggen min fromimagetoreality.com
I noticed that I’m using less and less time on checking my social feeds the last 12 months. I might scroll fast trough my news feed on Facebook 1-2 times a day – but not 10-12 times like I did earlier. This weekend I’m so lucky that I have my son visiting - which naturally, makes the evenings after his bed time more quiet then usual.
Some rights reserved by El Frito
Because of that I’ve had the time to actually scroll trough my feeds to see what my connections are sharing, and not to my surprise it’s not very good quality content. It’s not really personal, and it’s not a lot of stuff that makes me feel or think anything. If we look at brands, it’s even worse – and that is what inspired me to write to you today.
You see, brands often forget who they post their stuff for – and why.
For me, a social presence is for building stronger relationships with people that already like you. It surprises me that most brands are more busy about buying themselves friends and tricking them to like things – instead of actually trying to build better relationships.
A “like if you miss the summer” status update does not count as valuable, not for the brand, the one liking it OR their friends. It’s actually more annoying then valuable. The same goes for “amazing offer, only today” posts. Please stop.
Tell stories, create connections – make your followers your heroes in your stories.
Also, stop giving away lot’s of stupid prices. iPads, GoPro’s and fucking Vespas. C’mon!! Don’t buy friends, make friends! The profile pictures behind the likes on your page are actual people, talk to them in that way.
Make them feel special. Inspire them, challenge them – create unique experiences with them. Create a movement, a cause.
Brands should focus on their values in social, not their products. There is plenty of spaces they can interrupt us to tell them about their products – but not a lot of places you can actually talk about and more importantly - SHOW your values as a brand.
In the end it’s not stuff, but experiences that matters. That’s what people remember, that is what build relationships. Not asking them meaningless questions, or giving them an iPad because the answered a stupid question. But creating an experience with them.
Good Morning jobber ut i fra at vi alltid skal utfordre det som er vanlig, for å om det kan gjøres på en bedre måte. Dette gjelder ikke bare i jobbene vi leverer, men i hvordan vi jobber.
Vi har kontorer både i Oslo og Stockholm men det stopper oss ikke fra å ha vi jobber svært tett og har et fantastisk arbeidsmiljø. Alt fra mandags møtene våre via Google Hangout, til måten vi styrer prosjekter på er lagt opp til at vi skal kunne jobbe best mulig – fra hvor som helst.
Det at «alle andre» må nødt til å dukke opp på kontoret klokken 9 hver morgen betyr ikke at det gjør oss mest effektive og kreative. Det at man må nødt til å kun jobbe fra et sted kan godt være holder oss tilbake mer enn det hjelper oss.
Vi har derfor valgt å innføre «work from anywhere» hos GM. Ønsker du å jobbe fra stranden, soverommet, sofaen eller Singapore – doesn’t matter. Så lenge du er tilgjengelig og gjør jobben din. Jeg har utfordret alle kollegaene mine til å teste ut dette i 14 dager nå – og de elsker friheten det gir.
De fleste foretrekker å jobbe fra kontoret, noe som viser at vi har et flott kreativt sted å jobbe ut i fra, men de liker friheten. Kreative mennesker skal ikke låses inne, de skal settes fri.
Da leverer de trives de bedre, er mer kreativ og ikke minst – leverer bedre arbeid.
Henter fra den engelske bloggen min fromimagetoreality.com
I had the pleasure of attending South by this year (SXSW), where I got to meet a lot of interesting people, got the latest input in trends within digital and also got to discuss and learn more about how to run a digital production agency.
Photo: 
Some rights reserved by Todd Baker
In one of the sessions I attended, David Jones, the CEO of Havas, wrote “From image to reality” on one of his slides. He was talking about why brands should care about charity. A very good session I might add. But the slide, it stuck with me.
Those few little words describes so well what is happening with brands, and the way we both like and trust them.
Not many years ago companies with a lot of cash could easily buy attention and liking to it’s brands. It could even have crap products (hello Nokia) and still have major success. Of course this is still a reality today, but it is a lot harder and takes much more cash the before.
Because in this age of everyone being online, and social, trough not only their computers but their phones – it’s almost impossible to have secrets.
A big brand that treats their employes like shit are no longer able to hide that from the world, a big brand that don’t really care about making great products – same thing.
Ten years ago we did not have hundreds of friends on Facebook, og thousands of followers on Twitter – our biggest audience and reach was our lunch table at work. That has all changed, we all have an audience now.
And because of this, where you before used your marketing budget to create your image, you now have to use it to tell your audience about reality – or amplify the reality. Of course you focus on your best sides, who wouldn’t? But it’s not about seducing the audience with your “selly selly” marketing message anymore- it’s about showing them the best sides of you, but real sides. Good and bad.
I personally love this change. It puts the audience in charge. It’s much harder to buy yourself a good reputation, you now have to SHOW that your care.
We’ve gone from image, to reality.
For litt over 3 år siden skrev jeg innlegget «slik bruker jeg twitter» som hvert år er en av mine mest leste innlegg. Mye har skjedd både med meg og twitter siden den gangen – så det var strengt tatt på tide med en oppdatering.
For et par uker siden hadde twitter mistet helt verdien for meg, og jeg var sjeldent innom. Det eneste jeg gjorde var å tweete interessante lenker, og var sjeldent i dialog med andre tvitrere – eller leste andre sine tweets for den saks skyld.
Jeg innså at jeg måtte forandre noe, og valgte å avfølge etter magefølelsen min alle jeg følte jeg ikke hadde en relasjon til, eller fikk noe verdi ut av å følge. Jeg gikk fra å følge 2500+ mennesker til å følge 500+ mennesker.
Effekten har vært helt fantastisk, jeg har fått twitter tilbake. Jeg leser de fleste tweets, jeg snakker med de jeg følger og jeg får fortsatt masse interessante lenker i feeden min.
Ved å fokusere, har jeg blitt glad i twitter igjen.
Hvem følger jeg, og hvorfor?
De jeg følger er en god blanding av personlige relasjoner og bransjefolk. Avfølg knappen henger løst, og jeg rydder og sorterer kontinuerlig. Jeg har fokus på å ha så mye som mulig dialog med de jeg deler, samt spre deres innhold (om jeg liker det) til mitt nettverk igjen.
Hva tvitrer jeg, og hva deler jeg?
Jeg leser ekstremt mye, og finner ofte ting jeg finner interessant og vil dele med mitt publikum. Utfordring er at hvis jeg deler det jeg liker med en gang, vil jeg fylle opp strømmen til alle med masse lenker er par ganger om dagen. Noe som ikke er en optimal situsjon.
Derfor bruker jeg et verktøy som heter Buffer hvor jeg legger alt jeg finner av interesse inn i en kø, som deler dette automagisk 2 ganger om dagen. Basert på når folk flest er online, morgen og kveld.
Jeg tvitrer også personlige tanker og meninger fra tid til annen, og ting jeg har skrevet – men jeg deler mest andres innhold.
I tillegg prøver jeg å ha så mye dialog som mulig. Jeg strekker meg etter å ha 5 samtaler for hver gang jeg selv prater, men her kan jeg bli flinkere.
Hva slags apper, lister, autosøk etc bruker du?
Jeg har 2 lister jeg bruker, en hvor jeg har et fåtall av de menneskene jeg finner mest spennende på twitter. En med en liste over mennesker som ofte er i dialog med meg, som deler innholdet mitt og engasjerer seg. Slik at jeg kan engasjere meg og gjøre det samme for de.
Jeg bruker sjeldent søk, med mindre jeg er på en konferanse eller det er en tidsaktuell sak jeg ønsker å følge med på.
Jeg bruker Twitter sine applikasjoner for både iOS og mac, nothing fancy.
Jeg føler jeg har funnet den perfekte balanse i hvordan twitter fungerer for meg akkurat nå. Det betyr ikke at jeg hele tiden kommer til å eksperimentere om jeg kan tweake noe, men akkurat nå storkoser jeg meg med twitter.
Du kan følge meg her forresten.
Hvordan bruker du twitter?
Ok, så jeg er godt i gang med prosjektet mitt om å «starte fra scratch på twitter«. Naturlig nok er det mange som har meninger, og mange som reagerer.
Det som overrasker meg er at jeg får altfor mange: «Men, mister du ikke mange følgere da!?» kommentarer. La meg gjøre en ting krystallklart.
Jeg er ikke på sosiale medier for å få følgere, jeg er på sosiale medier for å bygge relasjoner og lære.
Det vil si at jeg heller vil ha en twitter konto som inspirerer meg når jeg logger inn, ikke som føles som støy. Jeg vil ha en twitter konto hvor jeg over tid bygger relasjoner. Hvor jeg finner spennende innhold som jeg ikke ville ha funnet selv.
Twitter i dag føles som at jeg står i spektrum etter en konsert og det er bare masse sterkt lys, kaos, og tusenvis av mennesker som jeg ikke klarer å forholde meg til. Jeg vil heller at twitter gir meg følelsen jeg hadde når jeg stod i kø hos den diggeste «food trucken» i Austin, Texas. Hvor samtalene satt løst, hvor det var masse spennende mennesker og en deilig energi. Hvor jeg ble inspirert.
Folk må slutte å samle på mennesker, og heller fokusere på å bli kjent med mennesker – og dele ting de liker.
For et par uker siden fikk jeg æren av å være en av noen få fra Skandinavia som fikk tilgang til å poste på Medium. Siden den tid har jeg skrevet en rekke innlegg, og jeg elsker det!
Men, hva er egentlig Medium? Hva er det som gjør at jeg elsker det og tror dette blir en viktig tjeneste fremover?
Menneskene bak Medium er de samme som skapte den første blogg tjenesten Blogspot som ble kjøpt av Google i 2003, det er også de samme menneskene som skapte Twitter. Med andre ord, gutta vet hva de driver med og har allerede 2 ganger i sin karriere vært med på å definere, samt skape, internett historie.
På mange måter kan man sammenligne Medium med en blogg tjeneste, men det er likevel mye som skiller den fra andre.
For Medium er det kvalitetsinnhold som er det aller viktigste. Vi lever i en verden hvor vi får tilgang til så ekstremt mye innhold, Medium har som mål å kun gi deg det beste innholdet – hele tiden.
Det gjør at de i første omgang, for å teste, kun inviterer noen få til å skrive der. Ved hjelp av avanserte algoritmer måler de hva slags innhold som responderer bra (leste man hele, delte man på sosiale medier etc) og viser dette på forsiden. På denne måten får man utrolig godt innhold presentert hele tiden, i stedet for alt mulig rart som du for eksempel får på forsiden av blogg.no.
Medium har ikke fokus på at hver forfatter har sin egen blogg, men fokus på å skape samlinger av gode poster på spennende temaer. Det vil si at du leser Medium mer som et magasin der du får spennende innhold sortert på temaer, ikke forfattere.
Man har ikke kommentarer som man tradisjonelt har, men man kan legge igjen notater til hver avsnitt. Som forfatteren selv velger om skal være offentlig eller kun for han.
Som forfatter der slipper man å tenke på design etc, her kan man bare fokusere på å skrive. Man kan invitere inn folk til å skrive, gi feedback og kommentere før man poster. Grensesnittet er stilrent og enkelt å forstå, og siden nivået er så høyt så presser man seg hele tiden til å gjøre sitt absolutt beste.
Jeg elsker det, dette er slik internett skal være. Tjenesten bryr seg ikke om hvem du er, men bare om innholdet du skriver. Godt innhold blir belønnet, dårlig innhold blir glemt.
Kan også anbefale «Welcome to Medium» fra Ev Williams (en av skaperene) og «Why I Chose Medium» av Oscar Godson.
I dag innså jeg at det var veldig lenge siden jeg har virkelig kost meg med twitter. Med årene har jeg valgt å følge så mange (litt over 2000) og nå har jeg vanskeligheter med å føre gode samtaler, kjenne igjen de jeg snakker ofte med etc.
Jeg kommer derfor til å «avfølger» ALLE jeg følger på twitter over de neste dagene. For så å velge nøye 1 og 1 å følge frem til jeg havner på rundt 150 stykker.
Nothing personal! Jeg vil heller få den digge følelsen av at twitter inspirerer meg, og at jeg blir bedre kjent med spennende mennesker, enn å ha mange følgere og ikke få noe personlig ut av det.
Hvilke 2 twitter brukere gir deg mest verdi på twitter? Dette blir et spennende prosjekt kjenner jeg!
I tiden fremover kommer du til å høre mye om Google Glass. I korte trekk er Glass Google sin storsatsning innen neste generasjons bærbare datamaskiner. Den typen man faktisk har på kroppen sin, «hele tiden».
Google Glass er en datamaskin bygget inn i en brilleinnfatning med projektor som oppfattes som en 25″ stor skjerm, touchflate, kamera for foto og video (5 mega piksel og 720p), mikrofon og høyttaler.
I tillegg har den 16GB lagring (12 som man kan bruke), wi-fi og bluetooth. Batteriet sies at skal vare en hel dag med «vanlig bruk».
For å bruke Glass kan man enten bruke stemmekommandoer eller touchflaten på siden av brilleinnfatningen. Et eksempel på en kommando er «hey Glass, take a picture» for å ta et bilde, eller «hey glass, what is the fastest way home from here?».
Glass vil da ta et bilde som den lagrer på brillen for deg, og som du da kan dele i eksempel 1. I eksempel 2 vil Google vise deg et kart med den raskeste ruten hjem som du kan navigere via.
Det er også mulighet for å kjøre videokonferanser rett fra Glass, dele via Google Plus og mye mer.
Det å ha en datamaskin såpass tilgjengelig, og usynlig gir selvfølgelig mange spennende muligheter, og Google har allerede åpnet opp for at et fåtall utviklere over hele verden kan begynne å lage småprogrammer til Glass. Her kan vi nok forvente oss å se mye spennende løsninger, men det er verdt å merke seg at Google nekter både betalte apper og reklame finansierte apper foreløpig – noe som er bra for oss forbrukere.
Google sitt mål med Glass er å gjøre teknologien usynlig, slik at man unngår å se ned i telefonen og gå glipp av hverdagen. I stedet ønsker de å legge et lag oppå virkeligheten man er i der og da, når og om man trenger det.
Glass vil være tilgjengelig rundt slutten av 2013, men er allerede delt ut til rundt 8000 test brukere som allerede er i gang med å leke seg og teste ut produktet i hverdagen.
Personlig gleder jeg meg veldig til å teste dette, og ser på det som første store steget i forhold til teknologi som man bærer på kroppen. Mange er skeptiske i forhold til personvern etc, men det var man når telefoner fikk kameraer etc også. Dette er fremtiden, dette vil komme – samtidig som det er viktig at man setter krav og har sunn skepsis. Google vil vite mer om oss enn noen gang, det er eneste måten tjenesten vil fungere optimalt.
Det er allerede begynt å dukke opp videoer og bilder av folk som bruker Glass, her er en av mine favoritter. Det gir så utrolig mange muligheter når kamera er akkurat det du ser, og du ikke trenger å hoppe ut av hverdagen for å fange øyeblikkene dine.
Ved å gjøre teknologien usynlig så kan bruken og utviklingen ta to retninger. Enten blir vi flinkere til å se hverandre i øynene og ta vare på øyeblikkene våre sammen, ellers blir vi mer enn noen gang distrahert og distansert – som gjør at vi fortsetter med å sette våre dingser foran de menneskene vi er glad i.
Hvilken vei tror du det går?