Det er en stund siden jeg skrev innlegget «slik bruker jeg twitter«, men er et innlegg som fortsatt har god respons og mye besøk. Derfor tenkte jeg det var på sin plass at jeg kom med en liten oppdatering, så jeg og Even tok en liten prat på ukens SofaPrat.
Instagram har på lik linje som Twitter det som kalles «hashtags», som vises med at man har en firkant foran et ord (feks #kake eller #ostepop, beklager – jeg var sulten da jeg skrev dette). Hashtags gjør det mulig å samle Tweets eller Instagram bilder til folk man ikke følger, på et sted.
For å kjøre en kampanje går man frem på følgende måte:
Velg en unik hashtag for kampanjen din.Sett opp et søk på hashtagen din hos feks Statigr.am, slik at du kan følge med på bidragene som kommer inn i løpet av kampanjen.
Fortell folk om kampanjen din via eksisterende kanaler (feks Facebook, Twitter, nettside, epost, print, annonser).
Følg opp bidrag ved å takke for deltakelse, dette viser at du setter pris på engasjement.
Det kan være lurt å poste jevnlig, i andre kanaler, gode bidrag som kommer inn, for å inspirere flere til å delta.
I store kampanjer kan du også bruke Instagram sitt API for å lage egen kampanjeside som henter ut og viser bidragene i det de kommer inn.
Under finner du et eksempel på hvordan Ford gjennomførte sin kampanje.
Tilgangen til teknologi, og spesiellt til internettet, har gjort at ting vi for noen få år siden virket rart for oss – nå er helt normalt.
Når jeg begynte å blogge i 2003/2004 var det for eksempel sett på som sært, og farlig, å dele fullt navn og vise bilder fra livet sitt på internett. Nå er det millioner av nordmenn som gjør dette, daglig.
Et annet eksempel er hvordan det ble sett på som uhøflig hvis man ringte noen etter arbeidstid, mens nå er svært mange alltid på og alltid tilgjengelig.
Telefonen, og teknologien, er i ferd med å bli viktigere – enn å se folk i øynene og være tilstede i hverdagen.
Sherry Turkle nevner i foredraget under at vi nå begynner å bli komfortable med å være alene, sammen. Hvert eneste sekund man har «dødtid» finner vi frem telefonen og sjekker mail, eller ser igjennom sosiale medier. Det samme gjør vi hvis vi føler oss utilpass i en situasjon man ikke helt kontrollerer, hvis man for eksempel finner seg alene på en fest, eller ikke føler seg med i samtalen kollegaene dine har på jobb.
Vi ofrer følelsen av gode samtaler, for følelsen av å interagere.
Dialogen via telefoner, nettet og sosiale medier er vel og bra – men det er vanskelig å virkelig fange følelser, og reflektere over seg selv og hvordan vi egentlig har det.
Jeg tror det er veldig viktig at disse tingene tas på alvor, og at det skapes en debatt rundt dette og hva dette gjør med samfunnet vårt, og med oss.
Jeg tror vi må bli flinkere til å sett av tid til å ha gode samtaler, ansikt til ansikt – og jeg tror vi må være flinkere til å være alene, uten å fylle tomrommet med teknologi.
Anbefaler deg å se foredraget til Sherry, og legge igjen din meningen i kommentarfeltet under.
Mange jeg snakker med fortiden utrykker at de synes det er vanskelig å øke antall følgere, stifte nye bekjentskaper og ha gode samtaler på twitter. For mange blir twitter fort en tjeneste hvor man følger interessante mennesker som deler interessante ting (noe som er en god ting, absolutt), men de mangler følelsen av det sosiale – dialogen.
Som svar pleier jeg å dele en enkel regel som kan være grei å følge, hvis man ønsker å øke verdi og aktivitetsnivået på twitter.
For hver melding du selv skriver, svar på fem tweets fra folk du følger.
Ved å ha fokus på å gå i dialog med andre, og komme med tilbakemeldinger på andres sine twittermeldinger blir det med ett enklere for andre å legge merke til deg, få et forhold til deg og du vil få mer oppmerksomhet.
Sosiale medier, og tradisjonelle medier. Utrykk som brukes for å definere medielandskapet, men som egentlig er litt misvisende. Sannheten er at disse stadig blandes mer og mer sammen.
Under re:think konferansen hadde jeg gleden av å se Mitch Joel igjen, han sa noe jeg bet meg merke i – og har lyst til å reflektere litt over sammen med dere.
Ikke se på det som tradisjonelle vs sosiale medier, se på det som aktiv vs passiv media.
Du konsumerer media enten passivt ved å feks se på TV, høre på radio, lese en avis eller du deltar aktivt ved å dele, diskutere og komme med tilbakemeldinger.
Selvsagt vil disse tingene blandes sammen av og til, hvor man feks aktivt diskuterer et TV program på Twitter mens man ser på – men begrepene fungerer godt uansett.
Enten forventes det at forbrukerene skal være aktive når de konsumerer media vi lager, eller så forventer vi at de skal være passive.
Markedsførere har siden de første reklamene så livets lys vært vant med å sitte i førersetet. Det er de som har skapt trendene, formet budskapene og bygget merkevarer. De har vært stemmene som definerer hva slags relasjon vi har til merkevarer, og hva slags produkter og tjenester vi kjøper.
Som Bob Dylan sang for første gang i 1964 – «The times, they are changing». For første gang i historien er rollene snudd, det er nå forbrukere som setter agenda. Avgjør om en tjeneste eller et produkter går til himmels eller kræsjer, markedsføring og reklame kan ikke lenger redde dårlige produkter fra å miste ansikt.
Det er forbrukerene som sitter med makten, det er markedsførerene sin tur til å prøve å følge med på hva forbrukere vil ha.
Selvfølgelig er dette satt veldig på spissen, selvfølgelig er kommunikasjons, innpakning og markedsføring viktig – men det er nå like viktig å lytte til hva forbrukere ønsker, tenker og føler.
Et godt eksempel er My Starbucks Idea, hvor Starbucks lar kundene sine drive produktutvikling. Hvem som helst kan legge inn forslag til forbedringer eller nye produkter – og stemme dem frem. Starbucks tar med jevne mellomrom de mest populære innspillene og realiserer dem.
Det er nå folket som har den sterkeste stemmen, og merker og markedsførere som må prøve å danse med dem – ikke omvendt.
17 desember i fjor stod jeg på en scene og energisk fortalte at vi skulle gjennomføre verdens første konferanse i et fly. Vi hadde akkurat gjennomført to svært vellykkede arrangementer (summer & winter) og vi hadde klart å skape noe unikt hvor folk koste seg og følte at det var noe som var verdt å få med seg.
Det vakre med de hadde vært at vi hadde klart å holde det enkelt, hatt fokus på fag og det sosiale, og ikke hadde “tatt helt av”. Det var noe vi med trivdes, og som vi følte at vi håndtere bra.
Full av pågangsmot og med alltid hyggelige Christian Kamhaug hos SAS sin støtte satte vi i gang planleggingen etter at julematen var fortært og hverdagen begynte igjen i januar. Ved hjelp av Sølvpilen fant vi et flott sted i Tallin vi kunne reise til, og begynte å planlegge turen steg for steg. Vi innså raskt at dette kom til å bli mye mer arbeid og ansvar enn først antatt, og kombinert med travle dager i våre “vanlige jobber” ble Social Summer snart mer enn byrde enn noe gøy vi likte å jobbe med.
Det var da vi valgte å ta et steg tilbake, se vi holdt på med – hvorfor vi holdt på med det, og bestemte oss for å snu skipet før det var ordentlig sjøsatt.
Vi vil at Social Summer skal være et arrangement som samler gode mennesker, til en avslappende og inspirerende dag – ikke en dyr og svær greie. Vi vil at vi som arrangerer det skal synes det er gøy, lærerikt og inspirerende. Vi vil holde oss tro til det opprinnelig formatet.
Derfor blir det ikke noe Social Summer i luften, men vi jobber med å finne et hyggelig sted (feks en øy, eller et landsted) sentralt i Oslo. Her kan vi ha foredrag ute i det fri, grillmat, sommerdrikke, solbriller og god stemning.
Prisen er satt til ikke mer enn en litt fuktig tur ute på byen, og vi har igjen fått tilbake gnisten og storkoser oss med å planlegge.
La oss lage tidenes sommerfest for bransjen for å få en god start etter en avslappende sommerferie! La oss inspirere hverandre, og diskutere fag i solen. La oss bli bedre kjent, og la oss lage en uforglemmelig dag sammen!
Anbefaler deg også å melde deg på epostlisten, og følge meg på Twitter og Facebook.